STORE PLANER FOR EN LITEN BEKK: Revetalbekken kan skimtes bak Marthine Søyland Hoel, by- og stedsutvikler i Virksomhet folkehelse, klima og stedsutvikling i Tønsberg kommune, og Rainer Stange, anerkjent landskapsarkitekt fra Re. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Nå skjer det noe med uteområdene både ved Re helsehus, langs Revetalbekken, og den gamle, gode ideen om Revetalhagen skal også realiseres.
Last ned og les ReAvisa på papir oktober 2023 – gratis!
Her finner du ReAvisa – sjekk alle hentesteder i Re og omegn.
Det aller første spadetaket ble tatt ved Re helsehus på tampen av forrige uke. Pensjonistforeningene i Re gikk ut i lokalavisa med forslaget på vårparten i år:
– Dette er neppe så dyrt, men det vil være av stor verdi, sa de i ReAvisa. Og fikk med seg våre folkevalgte på det.
En enorm interesse
ARBEIDENE ER I GANG: Prosjektleder Marthine Søyland Hoel i prat med Karin Lian og Solveig Myrstad utafor Re helsehus. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Ideen var å få til en møteplass i sola utafor Re helsehus, med turstier, benker og bord, oppi skaukanten mot sentrum. Og ideen kom som ett av mange innspill til «Handlingsplan for uteområdene på Revetal».
3,75 millioner er bevilga til uteområder i bygdebyen vår: – Hva tror du kan skape mer liv på Revetal?, spurte prosjektleder Marthine Søyland Hoel i ReAvisa på nyåret i år. I etterkant er det blitt bevilga enda en million til nettopp uteområdet ved Re helsehus.
Det ble invitert til åpen idemyldring på Revetal bibliotek, og det ble så stapp fullt med folk at det noen måtte følge møtet fra gangen utafor.
Revetalbekken får sin revansje
Der skapte Rainer Stange, den anerkjente landskapsarkitekten fra Re, nærmest halleluja-stemning for bygdebyen vår: – Revetal må komme ut av skapet – som by.
Til og med Revetalbekken får sin renessanse – eller skal vi si revansje – etter å ha blitt lagt delvis i rør og vært mest sett på som et problem i alle år.
Denne lille pytten har vært ei bakevje, nærmest bare et høl som nå og da har flomma over og skapt problemer.
En liten, men viktig bekk
SER POTENSIALET: Rainer Stange, den anerkjente landskapsarkitekten fra Re, har jobba i Oslo og Paris – nå ser han hjem til Re og Revetalbekken. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Kantene er stupbratte og bekken ligger helt utilgjengelig i dag, forteller Rainer som har byksa seg ned skrenten og helt ned til den nærmest usynlige vannflata. Det var litt av en ekspedisjon, forteller han.
De eneste som ellers har vært der nede, må være bergingsmannskapet som henta opp bilen som trilla ned fra Rema-parkeringa uten håndbrekk her tidligere.
Der nede sildrer det forsiktig en liten vannføring, som Rainer omtaler som «en liten, men viktig bekk».
Forsyner et stort vassdrag
Den har et nedbørsfelt på cirka 2,6 kvadratkilometer, er i overkant av 5 kilometer lang, og har sin har sin kilde på Berg og Ormestad. Den renner gjennom kulturlandskapet og til slutt gjennom bygdebyen Revetal.
Under parkeringsplassen på Re-torvet er bekken lagt i rør til og med Re-gata, videre sørover ligger den åpent i cirka 800 meter, før vannet renner i en kulvert under Bispeveien ved Valle.
Der blir Revetalbekken en del av Storelva, som renner ut i Aulielva – det nest største vassdraget i Vestfold etter Lågen.
Mer enn stor nok
SJELDENT BESØKT: Bortsett fra en bil som trilla fra Rema-parkeringa uten håndbrekket på, så er det få som har utforska dette området av Revetal. Arkivfoto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Nå er planene store for den lille bekken, men ikke på samme måte som i tidligere planer, illustrasjoner og animerte filmer du kanskje husker: Der var bekken demma opp og skulle bli både brei og stor.
Nå er planene mer edruelige og oppnåelige – for dette blir noe av, med oppstart neste høst: – Bekken ska’kke bli noe større enn det den er i dag, forteller Rainer til ReAvisa.
Den er mer enn stor nok til å spille hovedrollen i en elvepark på Revetal.
Med amfi og scene
Langs kantene skal det opparbeides turstier på hver side, og det blir to bruer over bekken. Disse kan i tillegg til å fungere som bru også være samlingsplass og scene. Oppover bekkekantene er det tenkt amfi.
– Sånn er det bare langs bekker: Det er bratt og det er bekkeløpenes natur. Så vi må sørge for flere flater, der folk kan sitte, stå og samles.
– Som i et amfi og på disse bruene, forklarer Rainer: Kultur, konserter, en kaffikopp, trening, tur, møteplass – dette gir rom for alt.
Fort gjort å bli «hjemmeblind»
TRANSPORTERES INN: Maskinene kommer til Revetal, for å starte på det første av tre delprosjekt for uteområdene på Revetal. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Rainer har tatt turen hjem til Re i anledning oppstart av første trinn av tre i sentrumsplanen, som vil sette Re og Revetal på kartet. – «Hjemmeblind», er ordet Rainer bruker i prat med ReAvisa.
Vi står ved krattet der Revetalbekken renner et sted under oss, og vi kan skimte vann. At vi ikke har sett hva Revetalbekken kan bli er ikke rart, mener han.
«Hjemmeblind» betyr at vi blir blinde for det vakre vi har rundt oss i det daglige, og at vi ikke ser potensialet – som for eksempel i Revetalbekken.
Oslo, Paris – og Revetal
Det potensialet har Rainer henta ut av mange elveløp i sitt suksessrike liv som landskapsarkitekt, der rennende vann spiller hovedrollen i flotte elveparker, i blant annet Oslo og Paris.
Som Revetalbekken skal gjøre på Revetal. Med tursti på hver side og bru over på to punkter, kan det bli flere fine runder å gå eller sykle her. Fine steder å møtes.
Det blir også en tursti tvers over fra Re helsehus og ned til elveparken.
– Overraskende gledelig
ARBEIDENE ER GODT I GANG: Møteplassen ved helsehuset er tegna og prosjektert av Landskapskollektivet, og Håkonsen og Sukke er entreprenør. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
På den måten vil elveparken bindes sammen med det som allerede er i gang med å skje utafor Re helsehus. Her var det pensjonistforeningene som gjennom et oppslag i ReAvisa dro i gang det hele:
– Noen ganger skjer ting fort!, sier Solveig Myrstad og Karin Lian på vegne av pensjonistforeningene.
– Overraskende gledelig, sier de om at arbeidet allerede er i gang.
Møteplass i skaukanten
– Tenk på alle de menneskene som kommer hit til Re helsehus for å være med på aktiviteter som sang, dans, møter, og så videre, og alle de pårørende som vil ta med sine ut i sola – nå vil det la seg gjøre!
Det blir en sti med grus som lar seg pakke godt så det skal bli fint å gå og trille på. Plassen blir også grusa på samme vis, forteller Marthine.
Det blir benker og bord, et trivelig turmål og en fin møteplass, ikke langt unna helsehuset, i skaukanten.
STOR INTERESSE: Det ble stappfullt på Revetal bibliotek på nyåret i år, da prosjektlederen inviterte via lokalavisa til idemyldring om uteområdene på Revetal. Her viser Rainer Stange fram en gammel ordsky i ReAvisa over hva leserne våre ønska seg i bygdebyen sin. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Og det tar ikke mer plass enn at sauebeitet blir – dette prosjektet tar cirka 12 meter av beitet, pluss litt av plassen i skaukanten, forklarer prosjektleder Marthine.
Videre oppi lia, langsmed gang- og sykkelstien mellom Revetal og Valleåsen, blir Revetalhagen realisert – med start neste vekstsesong.
Dette er en gammel gjenganger i ReAvisa-spaltene, som aldri har blitt noe av. Så hvorfor skal vi ha trua på at det skjer nå?
Alt på stell for Revetalhagen
– Jo, for nå har vi skrivi under på kontrakten med kommunen – det er vel den store forskjellen fra før, forteller NaKuHel (Natur, kultur og helse) som er foreninga som står for koordineringa.
De har også fått en sum fra potten som er bevilga til uteområdene på Revetal til innkjøp av verktøy, jord, med mer, for å komme i gang.
I tillegg vil de søke fond og stiftelser om mer penger, men det viktigste er å komme i gang med dyrkinga til våren.
En grønn lunge
GODE GRØNNE KREFTER FORENES: Anastasiia Smyk, Cathrine Bøhle, Skjalg Bjørkevoll, Ingunn Leeber og Roar Lefsaker trekker i trådene ut fra startgropa for Revetalhagen. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Revetalhagen vil være åpen for privatpersoner, vennegjenger, lag og foreninger, skoler, barnehager – alle. Et sted der vi kan møtes og lære av hverandre på tvers av generasjoner.
– En slags hagepark, forteller Skjalg Bjørkevoll som har designet og kona Mackenzie Primack har illustrert planene, begge fra Undrumsdal.
Med parsellhage og oppholdssteder – en grønn lunge, der det er godt å slå seg ned og se på alt som spirer og gror.
Ikke lenger «ulovlig» sti
– Kanskje kan skoler og barnehager ha markedsdager der de selger det som dyrkes her, kanskje et mattorv på Re-torvet med veldig kortreiste varer, eller vi kan gi bort til gode formål som til kjøkkenet på Re helsehus eller til matutdelinga på Brår?
Mange går og sykler forbi på gangstien mellom Revetal og Valleåsen. Over jordet er det en «ulovlig» sti som mange bruker som snarvei, velkjent for de fleste.
– Denne vil vi opparbeide som en helt lovlig sti, som kan gå tvers gjennom Revetalhagen, vi vil heller legge til rette for gående og syklende her.
– Nå blir det noe av!
TRE MÅL MED FELLES DYRKING: Nå står det på interessen, som har vært veldig stor tidligere. Forskjellen er at denne gangen blir det noe av Revetalhagen, en gammel, god ide. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Det er skrivi mye og mangt om denne ideen i hvert fall 10 – 12 år, og alle de gode ideene har NaKuHel tatt med seg inn i prosjektet nå som det endelig realiseres.
Alle som tidligere har brent for dette, må kjenne sin besøkelsestid – igjen, oppfordrer Ingunn Leeber, styreleder i den frivillige organisasjonen NaKuHel.
– For nå blir det noe av, med kontrakt og oppstartmidler på plass.
Takket være en engasjert lokalbefolkning
Den første poteta settes til våren og høstes til høsten. Uteplassen ved Re helsehus blir ferdigstilt i løpet av denne høsten. Oppstart i etableringa av elveparken langs Revetalbekken blir etter planen neste høst.
– Det er bare å takke befolkninga som møtte opp på biblioteket på nyåret i år, sier Solveig og Karin på vegne av pensjonistforeningene.
– Det er takket være en så engasjert lokalbefolkning at det skjer noe – og når det først skjer, så skjer det fort, ja!
«Broplasser»
SKISSE: Rainer Stange og Per-Olav Hagen i Bokemo har utarbeida en mulighetsstudie for Tønsberg kommune. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Så er det ett stort spørsmål som står igjen, ifølge Rainer – når ReAvisa spør: – Hvor store skal bruene være? – Ja, DET er et godt spørsmål!
Rainer mener de må være store nok til å romme muligheten til å bli en samlingsplass på ei flate. I skissene er det kalt «broplasser».
Han mener også at det må bygges noe skikkelig. Det er viktig å få noe solid ut av pengene. Prosjektet er ikke fullfinansiert.
Gull av gråstein
– Det er vanskeligere å få penger til drift og vedlikehold, enn det å få penger til å bygge noe. Derfor må det være noe som varer og som funker fra start, understreker Rainer.
– Dette er å koke suppe på en spiker. Men, for å fortsette med klisjeene: Vi skal lage gull ut av gråstein. Og: Det er dyrt å bygge dårlig.
Dette dreier seg om folkehelse, med universell utforming, uformelle møteplasser, det dreier seg om så mye:
Viktig nasjonalt prosjekt
RENESSANSE – ELLER REVANSJE? «Hjemmeblind» er ordet Rainer bruker. Han innrømmer at det kan være lett å bli hjemmeblind på Revetalbekken, og ikke se verdien og kvalitetene i det lille vannet. Når dette prosjektet er realisert, vil alle bli glad i den lille pytten som snirkler seg under og forbi Revetal. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
– Jeg ser for meg belysning, beplanting – det er et hierarki av ønsker – men her har vi muligheten til å lage noe fint som vi kan ha i lang tid framover, sier en engasjert Rainer til ReAvisa.
– Og tenk hva vi kan gjøre for miljø, planter og dyr – her er det mye å reparere. Vi kan sikre et naturområde, midt i bygdebyen – det eneste som er igjen i sentrum.
– Dette er helt klart et viktig lokalt prosjekt, men vi behandler det også som et nasjonalt prosjekt, forteller Rainer med faglig tyngde.
Framtida bestemmes nå
– Det er nå vi har muligheten til å sikre grøntstruktur i en bygdeby i sterk vekst. Bekken er regulert inn, det er vel og bra, men nå må vi gjøre den tilgjengelig. Så vil folk bli glad i den, helt garantert!
Rainer mener dette vil sette Re og Revetal på kartet, – dette vil vise hvordan man virkelig kan gjøre det. Dette blir så bra.
Det er nå vi bestemmer hvordan framtidas Revetal skal se ut, understreker han i prat med ReAvisa.
Vender blikket hjem
– Det er ekstra spennende å få lov til å drive med dette her, det gir en ekstra dimensjon at det er her hjemme, sier Rainer som har jobba i Paris og Oslo – men nå har vendt blikket hjem.
Målet er det samme her som ellers: «Fra bekkelukking, til bekkeklukking». – Det er veldig gøy, veitu – jeg husker sjøl da mamma jobba i banken på Revetal og jeg var liten, og jeg veit hvor «hjemmeblind» det går an å bli.
– Da ble bekken lagt i rør og ingen protesterte vel på det. Det var bare om å gjøre å få den vekk og bort.
PROSJEKTSTART: Marthine Søyland Hoel, by- og stedsutvikler i Virksomhet folkehelse, klima og stedsutvikling i Tønsberg kommune, har totalt nesten fem millioner kroner til utvikling av uteområdene på Revetal. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
UTEPLASS: Ved Re helsehus. Skisse: Tønsberg kommune.
Lese mer om planene? Sjekk Handlingsplan for uteområdene på Revetal (ekstern lenke).
Fra arkivet: – Hva tror du kan skape mer liv på Revetal?
Enda en million bevilges til uteområdene i bygdebyen vår.
Forslagene for Revetal renner inn: – Fantastisk respons!
– Dette er neppe så dyrt, men det vil være av stor verdi.
– Revetal må komme ut av skapet – som by.
VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Last ned og les ReAvisa på papir oktober 2023 – gratis!
Her finner du ReAvisa – sjekk alle hentesteder i Re og omegn.
