– Her har vi det så godt som et menneske kan ha det, sier Ruth (96). – Helt perfekt, sier Elsa (74). De reagerer på framstillinga av Re helsehus og de som bor der i media den siste tida. Samtidig støtter de Aurora (33) i hennes kamp for et verdig liv.
Les om lokalvalget i den siste ReAvisa på papir – last ned gratis.
ReAvisa skreiv om dårlig bemanning. De andre avisene, med Tønsbergs Blad i spissen, skriver om beboere som er enten demente eller døende, sto det på forsida og i saken som spredde seg i by-avisene rundt Re (ekstern lenke).
– Min bestemor er i harnisk, forteller Halvard H. Skarpmoen. – Vi synes kritikken av Re helsehus og karakteristikken av de som bor her er uverdig. Om det som står i by-avisene gjenspeiler hvordan samfunnet ser på et sted som dette, er det skremmende.
– Ikke helsehuset sin feil
De siste kritiske sakene om Re helsehus kom som følge av fortvilelsen over å bo på et helsehus som 33-åring: Aurora Nedregård Devold sitter i rullestol og bor i en omsorgsleilighet her, får ikke innvilga BPA, og er nærmest innesperra på Re helsehus.
– Klart hun bør få BPA. Klart dette ikke er noe sted for en 33-åring å bo. Da er man på et helt annet sted i livet. Det er vi helt enig i. Men det er ikke helsehuset sin feil, de ansatte, eller oss andre som bor her. Vi er ikke demente og døende.
– Og vi må jo få si ifra og fortelle om åssen vi har det.
Lokalavisa på formiddagsbesøk
ReAvisa ble invitert på formiddagsbesøk, og flere sa sin hjertens mening – både beboere og familie. Ei som mer enn gjerne inviterer lokalavisa inn på rommet sitt, er Ruth Venås (96), med besøk av Elsa Andersen (74).
De har delt en portvin Elsa fikk til bursdagen sin av en tidligere ansatt, som var innom på bursdagsbesøk da hun fylte 74 år. – Vi har fortsatt mer igjen, sier Elsa og smiler lurt til Ruth.
– Her har vi det så godt som et menneske kan ha det, sier Ruth. – Helt perfekt, sier Elsa.
– Her er vi i gode hender
– Her er vi TRYGGE, sier Ruth med stor tyngde, – og det er det viktigste for oss som bor her. – Og for oss pårørende, sier Aase Venås Sjue, som veit at mamma er i gode hender.
– Her er det god omsorg fra personale og gode naboer og venner. De har det fint her, jeg kommer alltid til prat og latter, forteller Aase.
– Det er helt fantastisk å komme hit på besøk, med fantastisk personale og en fantastisk leder.
– Vi kjeder oss aldri
– Ingen ansatte slutter her, veit du, sier Elsa med et lurt glimt i øyet, – og er det noen som spøker med det, så binder vi dem fast!, sier hun og latteren runger.
Damene forteller at de noen ganger blir sittende fra lunsj til middag og til kveldsmat også, for det er så trivelig ved matbordet.
– Vi finner alltids noe å prate om, og kjeder oss aldri, forteller damene. Ofte blir det mimring tilbake til barndomsminner.
Mye som skjer på huset
De er på korøvelser med Re-sonans visekor, det er samling i Huskestua med gamle møbler og ting og tang – det er mye som skjer på huset. Ofte finner de på spikk på egenhånd:
Elsa lener seg fram, senker stemmen, og forbereder det som nærmest framstår som en etteretningslekkasje av største og strengeste hemmelighet:
– Vi har en klaaaaaan, skjønner du. Ruth er eldst, så hun er leder. Alt vi ønsker oss ei sånn svær formannsklubbe.
– Lever ut siste rest
Resten av portvinen står i skapet, klar for å deles i noen nye små glass, en ny fin formiddag. I sommer ble det diska opp med vinkveld på terrassen, med nyplukka jordbær dyppa i varm sjokolade.
– Jeg er ferdig med savnet etter å komme hjem, jeg gråt meg ferdig på Træleborg, sier Elsa. – Jeg ville til Re helsehus, for jeg skjønte at jeg måtte ha en rød knapp å trykke på for å få hjelp.
– Her skal vi leve ut siste rest, lykkelige, sammen med flotte naboer, fram til det er kroken på døra. Bare se sjøl, hvor fint vi har det!
– Lengter ikke hjem
– Jeg har ikke lengta tilbake til min egen leilighet en eneste dag etter at jeg kom hit, forteller Ruth, som bodde i leilighet på andre sida av Revetal for helsehuset fram til ett års tid siden.
Da hadde hun ramla mange ganger, den siste gangen ble det ikke oppdaga på lang tid så hun ble liggende, forteller hun, – her blir jo sånt oppdaga. Det er jo den store forskjellen.
Da hun endelig ble finni av barnebarnet, som heldigvis kom innom på besøk, måtte hun sy tretten sting. Heldigvis fikk hun da en omsorgsleilighet på Re helsehus.
– Alltid vært en klemmer
– Det viktigste behovet vi har blir oppfylt her: Vi er trygge, og da blir alt annet en bonus. Vi koser oss, sier Ruth og Elsa. – Du hører det, når du går i gangene her på Re helsehus, at det summer her, forteller Aase som ofte er på besøk.
– De prater og har det trivelig rundt middagsbordet, inne hos hverandre på rommene, det er sosialt og trivelig. Og mamma får så mye klemmer hun bare vil ha!
– Jeg har alltid vært en klemmer, jeg, sier Ruth og smiler godt.
– Fantastisk fint her
– Klart de som jobber her har det travelt, men de gjør så godt de kan og skal ha all skryt. Det er rørende, helt fantastisk, det de får til her. Jeg har fått et nytt liv etter at jeg kom hit, forteller Ruth. – Ja, du har blomstra, er dattera enig i.
– Så håper vi at dere skriver noen ord i ReAvisa om at vi har det fantastisk fint her, sier Ruth og Elsa, og det er alle ReAvisa møter på enige om.
– Men også at dette ikke nødvendigvis er rette sted for en 33-åring, med andre behov i livet. Vi er så glade i Aurora, og ønsker henne alt godt.
– Vil ut og farte
Aurora Nedregård Devold (33) bor på Re helsehus og er nærmest sperra inne her. Hun har fem timer med støttekontakt i uka, og får ikke innvilga BPA – brukerstyrt personlig assistent – fra Tønsberg kommune.
– Jeg vil ut og leve, studere, henge med venner, men jeg får det ikke til. De som jobber her har god kunnskap og kompetanse, men det er på andre ting enn det jeg trenger.
– Vi har helt forskjellige behov, jeg og de andre som bor her. De vil sitte i godstolen, jeg vil ut og farte.
«Bonus-besteforeldre»
– Jeg er glad i dem, jeg har jo massevis av søte og hyggelige «bonus-besteforeldre». Den overskrifta i de andre avisene kom jo feil ut, de er ikke demente og døende alle rundt meg.
– Men de er på et helt annet sted i livet, de er der dette huset er laga for – det er ikke laga for sånne som meg.
Aurora forteller at hun er med på det meste som skjer på huset, men at det ikke er mynta på 33-åringer.
Det meste er på stell i Re
På nyåret i år skreiv ReAvisa en større sak om eldreomsorgen i Re, og ståa nå – i lys av kritiske NRK-dokumentarer om eldreomsorg andre steder i landet.
Vi fant at det aller meste var på stell her i Re, i motsetning til tidligere tider – les mer om det i denne papiravisa – last ned gratis.
Og seinest i sommer sto en hjemmehjelp-mottaker fram og skrøyt av hjelpa han får.