LIVSVERK: Som det siste store prosjektet gikk Øivind Skjeggerød på jobben med å gjøre den gamle Bakke mølle om til et energihistorisk museum. Foto: Håkon Westby,
Øivind hadde et pågangsmot og en energi som ikke er mange forunt. Noen ganger synes nok vi rotfaste bondesjeler at ideene var noe høytflyvende. Men som ordtaket sier: «Den som har begge beina på jorda står stille!» Og Øivind fikk det helt utrolige til.
Fra arkivet: Her slås Øivind Skjeggerød til Ridder av Re.
Så kom den triste beskjeden, Øivind måtte gi tapt for kreften og kaste loss søndag 30. januar. Å prøve å beskrive Øivind blir ei god leiting etter superlativer.
Han var først og fremst en utrulig begavelse når det gjaldt teknisk og mekanisk problemløsing. Hva han kunne få til med sveiseapparater, dreiebenk og fresemaskin!
Og han mestra gamle og nesten glemte profesjoner, reparasjoner og sertifisering av gamle dampmaskiner og bearbeiding av antikvariske maskindeler.
Mye hadde han lært i smia til far Anders på Hjerpetjønn, mye tilegna han seg under utdanninga til skipsreparatør. Men først og fremst en sjelden fascinasjon for gamle rariteter, og hvordan tidligere generasjoner REPARATØRER løste oppgaver.
Den gangen reparatører reparerte, og ikke bare bytta deler. Vi er svært mange i nabolag og bekjentskapskrets som har nytt godt av hans hjelp og gode råd.
Men det er nok enda mer som ildsjel Øivind har gjort seg bemerka i seinere år. Da han etter mange år som skipsreparatør gikk i land og kunne bruke enda mer av tida si i verkstedet i Fon, fikk han også tid til å dyrke bygdekulturen.
Først med å ta initiativ til Fon Bygdekultur med sine flotte arrangementer på Øyfjell, seinere engasjement med mekanisk utstilling i møkkakjelleren på Våle prestegård.
Og sist, men ikke minst, da Øivind overtok gamle Bakke Mølle, danna en stiftelse og gjennom mange år bygde opp dette til å bli et gedigent energihistorisk senter.
Øivind så potensialet i denne slitne, men relativt godt bevarte mølla, og han hadde et pågangsmot og en energi som ikke er mange forunt. Noen ganger synes nok vi rotfaste bondesjeler at ideene var noe høytflyvende.
Men som ordtaket sier: «Den som har begge beina på jorda står stille!» Og Øivind fikk det helt utrolige til: Rester av gamle møllesteiner, «vannhjul» og tørkepanner ble gravd opp av jorda og restaurert.
Enten med egne hender eller ved god hjelp av andre. For Øivind hadde også et godt nettverk av andre ivrige hjelpere. Og hans store nettverk av folk med øye for gamle ting bidro til den store samlinga av «energihistorie» på mølla.
Øivind nøt stor respekt i museumsfaglige miljøer og hos bevilgende myndigheter. Store tilskudd har blitt bevilga til de omfattende arbeidene på mølla. Og Re kommune viste også sin anerkjennelse ved å utnevne Øivind til «Ridder av Re» i 2015.
Kreativ var han også når det gjaldt å gjøre mølla til et levende museum. Ikke bare selve mølla, men også mølledammen og uteområdet er blitt litt av ei naturperle. Hit har «Den naturlige skolesekken» på Revetal ungdomsskole hatt utflukter i mange år.
Her har det vært bryllupsfeiringer, jubileer, gudstjenester og møter av mange slag. Og bestillingene ble så mange at Øivind måtte sette på «bremsene», det ble ikke nok tid til å restaurere og realisere de videre planene for mølla!
Ramnes Historielag har også nytt godt av Øivinds kreativitet og energi. Han har blant annet i mange år vært smed og formidla smiekunst til barn på vårt «Åpen gård»-arrangement. Her viste han et godt håndlag med både smihammeren og barna!
Og vi hadde «historisk rusletur» som endte opp på Bakke Mølle søndag 20. juni i fjor. Der fikk vi omvisning og Øivinds imponerende og morsomme beretning om «hendt siden sist» og ikke minst planene framover.
For Øivind så seg ikke bare over skuldra, han fortalte engasjert om solcelleanlegget som er under bygging, med seks store paneler som skal snu seg og alltid står vinkelrett på sola!
Og vi runda av med å skjære en tømmerstokk til bord på den gamle Skotvedtsaga som også har fått sin plass på Bakke.
At vi et halvt år seinere skal måtte ta farvel med Øivind er ikke til å fatte. Men han har satt store og varige spor.
For Ramnes Historielag
Kåre Holtung
Øivind Skjeggerød (1949 – 2022): Etter sigende det kraftigste og ærligste handtrykket i Re
Tar vare på viktig lokalhistorie (ReAvisa på papir september 2014).
– Det er lenge siden vannet i Storelva har jobba sånn!
