DEN GLADE VANDRER: Jan Eriksen (64) er et kjent innslag fra gangstier og småveier over hele Re. Han har gått ned 25 kilo og fått igjen pust og helse. Og han har fått nye kjente å slå av en prat med. Foto: Stian Ormestad.
– Det var så vidt jeg klarte å gå i gangane, da jeg kom til Re helsehus, forteller Jan Eriksen (64). Nå går han minst to mil, hver dag.
Charlotte er mest lest i 2021: – Næmmen! Så gøy!
Jan Eriksen (64) er et kjent syn langs Re-veiene. Møter du på ham på Revetal om morgenen, kan du møte på ham i Undrumsdal, Fon eller over Langevann litt seinere på dagen.
Det er få folk lokalavisa har fått flere tips om de siste åra, enn denne karen. Jan har blitt et kjent innslag i bygda vår – der han dukker opp i fint driv på alle kanter av Re.
Bor på Re helsehus
MIL ETTER MIL: – Re er et helt fabelaktig sted å bo. Jeg har alltid likt meg veldig godt her, fra dag en, forteller Jan. Det er også ei fin bygd å gå turer i, hele året rundt. Foto: Stian Ormestad.
For å starte med starten: Jan har jobba hele sitt yrkesliv på meieri – først i Kongsberg, der han er født og oppvokst. Men da meieriet ble lagt ned der i 1993, flytta han med jobben ned hit.
Arbeidsplassen ble på Sem, og bostedadresse ble først i Tinghaugveien i Ramnes, så på Solberg i Fon. De siste fem åra har han bodd på Re helsehus.
I 1997 fikk han problemer med ryggen og en operasjon som gikk skeis, og Jan ble ufør.
Ut på tur, aldri sur
Etter det har livet lasta bagasjen full av sjukdom og problemer, men Jan tar alle utfordringer på strak arm og gjør det beste ut av det:
– Jeg har alltid vært glad i å gå tur. Men det var etter at jeg kom på Re helsehus at det tok av for alvor, sier Jan og humrer godt.
I tillegg til ryggproblemene, har han en lungesjukdom, pluss at han har fått påvist en sjukdom der hjertet vokser.
Vanvittig god form
– Med piller og gåturer så holder jeg det i sjakk. Nå er jeg i en vanvittig god form, veitu!
Jan begynte å gå med rullator, godt framoverlent over doningen, og i et bedagelig tempo. Det var korte turer Revetal rundt. Nå kan han gå med staver, og i et durabelig tempo. Hele Re rundt.
Men på vinterstid er det fortsatt tryggest med rullator, så da sverger han til det – for sikkerhets skyld.
Lettere, sprekere og friskere
Progresjonen har vært helt fantastisk: Fra å nesten ikke orke å gå bortover gangen på Re helsehus for fem år siden, til nå å trave Re rundt – minst to mil hver dag.
– Jeg veide nesten hundre kilo, nå veier jeg 75. Humør, søvn, form og alt sammen er bedre. Pusten er bedre, og lungesjukdommen holdes tilbake.
– Hjertet har også godt av dissa turene.
Sprekeste karen på hele helsehuset?
– Du har på mange måter oddsa mot deg, men likevel er du i bedre form enn veldig mange?
– Ja, det er bare å gå på – bokstavelig talt! En kan ikke gi seg, veitu. Og det er deilig å komme seg ut i fresk luft.
– Det er vel mange som er stolte av å ha en så sprek kar på helsehuset?
– De synes det er fint, jeg får stadig høre det. Jeg var ikke så sprek da jeg kom, det er helt sikkert.
Mange hilser og vinker
Jan har noen mer eller mindre faste ruter, der han veksler på å for eksempel gå en runde om Undrumsdal, Bjune, Fon, Kleiva eller Hjerpetjønn og over Langevann til Ramnes.
Mange hilser på, også mens lokalavisa tar en prat med sprekingen på en stopp langs Brårveien.
– Det er stadig noen som stopper opp og prater litt.
– En blir kjent med folk
– Det kan være andre som går, det er en del syklister, og det er folk i biler – de veit jeg ikke helt hvem er, det er så vanskelig å se inni bilene. Men det er veldig hyggelig at folk hilser og vinker og smiler.
Jan har blitt et fast og velkjent innslag langs Re-veiene de siste åra. Og han har blitt kjent med mange sambygdinger.
– Neidaså. En blir kjent med folk.
Re er helt fabelaktig
– Re er et helt fabelaktig sted å bo. Jeg har alltid likt meg veldig godt her, fra dag en. Åsså så koselig det er på helsehuset! Jeg har ikke noe annet enn bare godt å si. De jobber og står på. Helt enestående.
– Og så mye fint som skjer, sånn til vanlig utenom korona – med kulturdama Gro Hansen og foreninger og masse moro. Det er fint å møtes for å synge og være sammen.
– Jeg tar av meg hatten for Re helsehus, altså.
Den glade vandrer
– Du nynner ikke litt på «Den glade vandrer» når du traver avgårde?
– Jeg synger for meg sjøl. Men jeg er ingen sanger, så det er vel like greit at jeg går aleine for det meste, sier Jan og ler godt.
– Jeg liker helst å gå aleine. Gå og tenke litt og sånn. Men det hender at noen henger seg på, og det er trivelig, det også.
GÅR PÅ! Jan Eriksen (64) holder seg i form med gåturer på minst to mil hver dag. – Det er deilig å komme seg ut i fresk luft. Og å møte folk, det er stadig noen som stopper opp for å prate litt. Foto: Stian Ormestad.
Sjekk også: – Jeg hadde litt tid til overs, daveitu!
Den viktige «etter korona-dugnaden»
Les flere saker om folk i Re.
