Med pickup og henger og traktor fraktes lass på lass med kunstsnø, for å sørge for perfekte forhold nok en vinter.
Les også: Hoppbakken er redda – det blir ingen rettsak.
Dagen i dag, den 5. desember, er FNs internasjonale dag for frivillighet. Og hva passer vel bedre enn å framheve en av bygdas ivrige ildsjeler, på en dag som denne?
For mens mange fyra i peisen og holdt seg innendørs i varmen denne helga, så var flere dugnadsfolk i full sving med å legge forholda til rette for en ny vintersesong.
Satser på hopping før jul
Ragnar Skinnes (65) var i aksjon for å forberede en ny hoppsesong, på kreativt vis: Snøen som er blitt produsert på Bibo, men som har havna utafor skiløypene, tenkte han at kunne komme til nytte likevel:
Med pickup og henger og traktor på Bibo, så frakta Ragnar lass på lass med kunstsnø bort til Rambergkollen. – Nå satser vi på hopping før jul, forteller Ragnar til ReAvisa.
Med seg på dugnaden hadde han duganes Re-ungdom, ved Even Kommedal (18).
Hopptrener og ildsjel «i alle år»
– Det er bare gøy å være med på dette. Dessuten må jo noen passe på han der, sier Even og smiler til Ragnar. De trives i hverandres travle selskap.
Og de kjenner hverandre godt, helt fra da Even starta med hopping og Ragnar var trener og hoppildsjel på alle mulige vis i Rambergkollen – som han har vært «i alle år».
Det er nemlig bare en måneds tid siden Ragnar lå rett ut etter en ryggoperasjon. – Jeg skal egentlig ta det litt med ro, sier han og trekker på skuldrene.
Høyt og lavt
– Men jeg har gått halvannen mil om dagen for å prøve å komme i gang igjen, jeg ha’kke tid te’ no’ annet. Og jeg er a’ forsiktig, er jeg ikke det ‘a?, spør Ragnar retorisk.
Even bekrefter at Ragnar hvert fall tenker på å ikke løfte noe særlig, og det er jo bra. Ellers er Ragnar like mye høyt og lavt som vanlig.
– Du trenger ikke bruke så mye krefter, bare du finner noen smarte løsninger, sier Ragnar og viser fram hengeren.
Siste hoppbakken som er igjen
Hengeren er dekt med plastikk, sånn at snøen bare sklir av. Traktor med skuff gjør jobben med å lesse på snøen. Og dugnadsjobben går unna. Snart er hele ovarennet i Rambergkollen dekt med kunstsnø.
På denne måten får radarparet Rambergkollen klar for en ny vinter – den siste hoppbakken som er igjen både i Re og hele nye Tønsberg kommune. Tidligere var det hoppbakker i alle kriker og kroker av Re.
Men det spøkte også for Rambergkollen, med en tvist med den ene grunneieren. Tidligere i høst ble det enighet om en ny 20-årskontrakt, heldigvis.
– Moro å få te’ no!
– Det er bare fint om alle som liker hoppsporten har lyst til å være med og hjelpe til i Rambergkollen, oppfordrer Ragnar. Det faller mye på en kar – nemlig han.
– Flere som har tipsa ReAvisa mener du er den ivrigste dugnadskaren i hele bygda vår?
– Hehe, det får de stå for, som har sagt det. Men vi veit jo alle at det er en veldig hard konkurranse, for det er mange flinke dugnadsfolk som står på. Men det er jo moro å få te’ no’ i hoppgruppa også!
Hopptreninger både inne og ute
Hoppgruppa har trening inne i Vålehallen, og etter hvert ute i Rambergkollen, hver onsdag fra klokka 18.00 til 19.30, i Idrettskalenderen i ReAvisa står det dessverre feil dag – treningene er flytta til onsdager. Etter hvert blir det også utetrening i helger.
Ragnar og Even er trenere, og de begge kan hopp – Even har i tillegg utdanna seg til barne- og ungdomsarbeider. 18-åringen satsa tidligere på hopp, men nå er det blitt mer en hobby.
– Han kunne a’ hengt med i toppen og vinni flere nasjonale renn, den karen der, skryter Ragnar. Even har planer om å henge med på noen renn også denne vinteren, hvert fall på hjemmebane.
Av med hatten for innsatsen
Det blir nemlig Rambergrenn i februar, dato er 6. februar 2022. I fjor ble rennet korona-avlyst, men det var aktivitet i bakken likevel. – Da var det perfekte forhold!, forteller Ragnar.
Noe de prøver å få til i år også, ved hjelp av kunstsnø – og med håp om at værgudene hjelper til også. – Det kommer til slutt an på været, uansett, understreker Ragnar.
Før de setter i gang igjen med dugnadsjobben, og vi andre bare tar av oss hatten – eller kanskje rettere sagt lua i denne vinterkulda – for innsatsen som legges ned.