– Jeg tenkte bare «wow!», sier Stig. – All grunn til «wow», sier arkeolog Julie Askjem. Dette funnet tilhører sjeldenhetene, og dolken kan være nesten 4.000 år gammel.
Sjekk også: Et lite stein-mysterium i Re-sommeren.
Stig Bakke Larsen (48) driver på nedi fjellskrenten ved barndomshjemmet sitt på Lundteigen om dagen. Her rensker han fjell og planerer plen.
Og oppi skrenten fant han noe rart på ei lita fjellhylle, under et lite lag med jord.
– Gjorde alt riktig!
– Du gjorde alt riktig, skryter Julie Askjem, arkeolog i Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
For Stig la dingsen til side, ringte så til Kulturarv-avdelinga i fylket:
– Ofte kan det være noe gammelt jernskrammel eller andre ting som det kommer inn haugevis av, men da du sendte bilde av denne, da tenkte jeg bare skitt!
– Og da jeg hørte at de driver og graver fiber her, så måtte jeg bare kaste meg i bilen.
Fortid og framtid møtes
Så Julie var på pletten tidlig onsdag morgen sist uke for å ta gjenstanden i nærmere øyensyn.
Stig hadde i mellomtida sagt ifra til fiber-gjengen, som snudde på flisa og la om på rekkefølgen for hvor de skulle grave fiber på Lundteigen.
Julie hadde drøfta bildet fra Stig med faggruppa si, og de er skjønt enig om at dette er sjelden vare. Veldig sjelden.
– Ja, dette er langt ifra hverdagskost. Det er aller første gang jeg får rykke ut til et slikt funn.
– Vi snakker et steinredskap fra overgangen mellom yngre steinalder og sein bronsealder, tipper vi, sier Julie.
Det vil si rundt 1.700 år før Kristus.
Har tatt lang tid å lage
Etter en kjapp drøfting i faggruppa er den sterkeste teorien at det er en dolk.
Alternativt kan det være en del av et større redskap som for eksempel en øks som er brekt av, eller at det har vært et større redskap som har blitt emne for å lage et mindre redskap.
– Vi har noen hos oss som er eksperter på dette, og som har skrivi en del om liknende funn. De skal nå skrive en rapport som kan bli spennende lesing, forteller Julie.
Hun lover en kopi til lokalavisa når den er klar. Og lokalavisa kommer til å kaste seg over rapporten med stor interesse.
– Uansett så har dette vært en verdifull gjenstand som det har tatt lang tid å lage slik den er.
Et offer til høyere makter?
Verdien denne må ha hatt, pluss funnstedet der den lå pent plassert parallelt med fjellet på en liten fjellhylle, tilsier at det er et offerfunn.
– Den er lagt der på steinhylla med vilje, måten den lå på helt innerst i en krok. Det tyder på at det ikke er noe tilfeldig med plasseringa.
– Og ofte ble slike offergaver til høyere makter lagt litt skjult, så ikke andre skulle komme og rappe dem.
Veldig sjelden, og veldig fin
Uansett hva den møysommelige bearbeida flintsteinen var, hva den ble brukt til, og hvorfor den ble lagt der den lå i flere tusen år, så har arkeologen en konklusjon klar:
– Veldig fin, det er den hvert fall. Og det er ikke mange av sånne som vi finner rundt forbi. Så dette tilhører så absolutt sjeldenhetene!
– Det er noen tusen år siden sist noen holdt i den der, før du plukka den opp, sier arkeolog Julie til finneren Stig.
Lå rett under jordoverflaten
Stig stusser på at den lå under så lite jord. Den lå nesten helt oppe i dagen, før han begynte å krafse i jorda der ingen har krafsa på tusenvis av år.
– Det er mange som har blitt overraska over akkurat det samme, men det er ikke sånn at jo eldre ting er, dess lenger ned i bakken havner de, forteller Julie.
Akkurat her, på fjellknausen nedafor barndomshjemmet til Stig, der har det aldri rekki å samle seg så mye matjord.
Det er bare å skryte uhemmet!
Og ingen har nok renska fjellet slik Stig gjør, før nå. – Det er bare å skryte uhemmet av Stig og hvordan han reagerte.
– Det er godt gjort å se at her er det noe av stor historisk interesse. Deretter varsla han om funnet i de rette kanaler, med beskrivelse og bilder.
– Jeg blir litt her og ser meg rundt og krafser litt mer i bakken, hvis det er greit?, spør en entusiastisk arkeolog.
– Helt greit, dette er jo stort for oss som bor her, også.
Og når rapporten om funnet foreligger, så formidler selvfølgelig ReAvisa den spennende lesingen til våre lesere.