NATURLIG BLOMSTERENG: Biolog Hallvard Holtung sender over et eksempel på ei naturlig blomstereng i Re. Foto: Privat.
Mange digger den nye blomsterenga som er anlagt i Bergsåsen. Men biologen er mer skeptisk: – Dette er en av de utenlandske idiot-frøblandingene.
Bakgrunn: Sjekk denne flotte blomsterenga!
Om blomsterenger, bier og malurt i begeret, skriver biolog Hallvard Holtung fra Fon om blomsterenga i Bergsåsen som ReAvisa skreiv om tidligere.
– Joda, dette ser sikkert pent ut og tanken er nok god, men mange av artene i denne blomsterenga er utenlandske arter som ikke hører naturlig hjemme i Norge.
Kan gjøre stor skade på norsk natur
SÅDD BLOMSTERENG: Du finner blomsterenga nord for den store parkeringsplassen i Bergsåsen og langs Bergsåsveien. Biologen kjenner igjen utenlandske og eksotiske arter i enga, samt noen felleseuropeiske arter som for eksempel kornblomst og en del vanlige hageblomster. Foto: Håkon Westby.
– Hva er problemet med det? Tre ting, ramser Hallvard opp. For det første: Disse artene kan forvilles og spres ukontrollert og gjøre stor skade på norsk natur ved at de fortrenger naturlige arter.
– Dette har vi dessverre erfart med for eksempel hagelupin, kanadagullris, tromsøpalme, brunskogsnegle og stillehavsøsters.
– Sjøl om artene ikke er noe problem i dag, har vi dessverre mange eksempler på at innførte arter «sover» i mange år før de plutselig sprer seg ukontrollert.
For det andre: Disse plantene har lite eller ingen verdi for våre insekter. Sjøl om de kan være en pollenkilde, er planter viktige for insekter på så mange andre måter.
Få eller ingen norske insekter er tilpassa disse plantene, og har larveutvikling på disse.
Fortrenger naturlige norske planter
– Insektene er tvert imot avhengige av de plantene som disse fortrenger.
Hvilket leder oss til det tredje problemet: Disse plantene tar plassen til noen. Helst burde det vært et mangfold av naturlige planter her.
Fordi nitrogen har gått fra å være et begrensa naturlig stoff til hyllevare, er de aller fleste veikanter så metta på nitrogen at det er noen få rasktvoksende ugressarter som utkonkurrer alt annet.
– Hadde vi brukt magrere jord, slått grasset og fjerna det etterpå, hadde disse rasktvoksende artene måttet dele plassen med mer nøysomme og saktevoksende arter.
Oppskriften på en naturlig blomstereng
Så et eksempel på ei fin og naturlig blomstereng fra Re, viser biologen fram:
NATURLIG BLOMSTERENG: Biolog Hallvard Holtung sender over et eksempel på en naturlig blomstereng. Foto: Privat.
– Disse bildene er fra en plen på Ås i Fon. Her må pleneierne berømmes for å la grasset gro, ikke gjødsle plenen. Jeg antar at de også fjerner grasset når de slår, sånn at man tømmer plenen for næringstoffer.
– Det høres rart ut, men det er det som er suksessoppskriften for en artsrik plen.
I denne plenen er det en stor bestand av orkideen grov nattfiol og et stort mangfold av naturlige engarter:
Gulaks, engtjæreblom, smalkjempe, lintorskemunn, harestarr, engknoppurt, prestekrage, skjermsveve, prikkperikum, rødkløver, tiriltunge og mange flere.
PLAKAT: Re-elevene ved anleggsteknikk ber om at blomstene får stå, slik at de kan frø seg og glede folk i mange år framover. Men biologen forteller at mange av plantene uansett er ettårige. Foto: Håkon Westby.
Ettårige planter – uansett hva plakaten sier
Biologen beklager malurt i begeret (malurt er for øvrig en naturlig norsk planteslekt som er viktig for mange insekter) til Re VGS-elevene:
– Men det som gjør den tilsådde veikanten enda litt teitere er at flertallet av artene i disse frøblandingene er eksotiske ettårige planter.
– Samme hva som står på plakaten, kommer kun en brøkdel av disse blomstene tilbake til neste år.
– Hvis jeg skulle komme til å treffe en av biologilærerne på Re VGS, så skal jeg foreslå hva anleggsfagelevene kan ha om i neste naturfagstime, skriver Hallvard med et blunkefjes etter.
– Slike frøblandinger er OK i hager, men ikke i veikanter og fellesområder, mener biologen i prat med ReAvisa.
Finnes også noen norske frøblandinger
– Men veit du at dette er en slik utenlandsk blanding? Er det det eneste på markedet?
– Jeg ser det på artene, svarer biologen. Det er noen felleseuropeiske arter der som også vokser naturlig i Norge i disse frøblandingene, samt noen vanlige hageblomster, men flertallet av blomstene på bildet er eksotiske fremmedarter.
– Det er en del sånne utenlandske blomstereng-frøblandinger på markedet.
– Men det finnes også frøblandinger med norske naturlige arter laga av NIBIO.
Sjekk denne lille tøffingen: – Prøver å være en slange eller noe annet skummelt.
Les mer om natur og fritid i Re.
