ANITA STANGE KJØLSTAD: Bisatt med de nærmeste tilstede, med dette bildet ved inngangen til kirka. Foto: Privat.
MINNEORD: Det er mange som har fått gleden av å møte Anita, både som medspiller, motspiller, eller i administrative sammenhenger, der hun aldri ga seg før ting var på stell. Akkurat som på banen.
Anita Stange Kjølstad (1966 – 2020) gikk bort torsdag 7. mai etter en tids sjukdom. Hun har i flere tiår vært en viktig del av Ramnes IFs håndballgruppe.
I avisartikler samla i Ramnes IFs jubileumsbok i anledning 75-årsjubileet i 2008, kan vi lese at Anita allerede i 1996 / 1997-sesongen hadde vært med på «alt» i Ramnes-håndballen igjennom 25 år.
Et utklipp er fra avslutningskampen, der Anita runda av sin aktive håndballkarriere etter sesongen 1996/1997. Det var i den tida Ramnes etablerte seg i 3. divisjon.
Og Anita fikk oppleve å spille sin aller siste kamp sammen med sin eldstedatter, Katinka.
Det skal sier at hun ikke klarte å legge helt og fullt opp før i 2006 – det ble noen kamper til, helt til Ramnes-veteranen var passert 40.
Også Anniken og minstemann Mathias spilte håndball. Pappa Morten heia, alltid på tribunen.
Mamma Anita innrømmer i avisutklippet at det kan bli litt vemodig å slutte, men hun gleda seg til å kunne få tid til andre ting.
Og andre ting ble det tid til – veldig mange ting:
Hun gikk fra håndballspiller, der hun var «alt»: God aleine, en playmaker og lagspiller, og ikke minst kaptein i flere sesonger. Så var hun dommer. Så trener.
Også i styre og stell var Anita høyt og lavt, og gjorde «alt».
For Anita var til de grader ei aktiv jente. De første åra var det fotball som gjaldt.
Hun ble tidlig herda da hun fikk være med storebror Trond og kameratene å spille fotball hjemme på gårdstunet.
Det hendte ofte at flere av gutta gikk gråtende hjem før Anita ga seg.
Etter hvert fikk hun spille på guttelaget til Ramnes. Det ble de litt erta for – jenter på laget var ikke helt innafor.
Anita var nok litt «guttejente», som tøffe jenter ofte kunne bli kalt.
Fra sidelinja ble det også kommentert at «makan – gutter nå til dags – høl i ørene og greier!»
Men når Anita spente ballen i mål, var skepsisen som blåst bort.
Så ble det håndball for alle penga. I nesten femti år var Anita en viktig del av Ramnes-håndballen. Enten det var på eller uttafor banen.
Hun var viden kjent for sitt uredde spill. Deretter som en fantastisk leder.
Den energiske og trivelige dama samla spillere og foreldre til en stor sammensveisa gjeng, noe som har betydd så mye for så mange i lokalsamfunnet.
For sin innsats ble hun hedret med Re kommunes kulturpris i 2008.
Og det var stor stas da Ramnes kom på TV, for når bedriftslaget til Hotell Cæsar skulle spille kamp var det mot tidligere Ramnes-spillere.
Det er mange som gjennom åra har fått gleden av å være sammen med og utfordrer til Anita, både som medspiller, motspiller, eller i administrative sammenhenger der Anita aldri ga seg før ting var på stell. Akkurat som på banen.
Seinest i vinter var Anita i hallen og heia på Ramnes og datteren Katinka, som nå trener A-laget til Ramnes.
I april fylte Anita 54 år. Hun levde da med en visshet om at det kunne gå mot slutten, og hun trengte ingen gaver. Det ble satt i gang en innsamlingsaksjon som bursdagsgave:
Godt over 35.000 kroner ble samla inn til forskning på den sjeldne kreftformen, sarkom.
I dødsannonsen står det «Like kjært som blomster, er et bidrag til Ramnes håndball». Konto 2557 20 05502, kan merkes med «Anita Stange Kjølstads bortgang».
Anita var et engasjert og aktivt medlem som fikk til mye, hun var et godt forbilde, og en meget god medspiller for håndballen.
Til det siste hadde hun livsgnist og humor. Sjøl om livet ble så alt for kort, levde hun det til fulle hver eneste dag.
Anita etterlater seg et stort tomrom og vil bli dypt savnet i Ramnes håndball.
Våre tanker går spesielt til Anitas nærmeste.
På vegne av Ramnes håndball, v/styret.
RAMNES HÅNDBALL: Anita Stange Kjølstad har vært en viktig del av Ramnes håndball i flere tiår. Her er noen av de mange lagbildene som er tatt opp gjennom åra. Fotomontasje: Stian Ormestad / privat.
