ALLER SISTE KVITTERING: Irene Bøhle (67) får papirer i handa og spørsmål i forbifarta fram til siste time på jobb. – Åssen skal vi klare oss uten deg, sier kolleger som farter forbi. Foto: Stian Ormestad.
Irene er «den alle har kommi te'» på Revetal ungdomsskole, gjennom flere generasjoner.
Sjekk også: – Værsågo’ Re – her er den nye ungdomsskolen deres!
1. mai 1974 hadde Irene Bøhle (67) fra Revetal sin første arbeidsdag som sekretær på den da fem år gamle Revetal ungdomsskole. Her skulle hun jobbe hele yrkeslivet ut.
Nå gir alt-mulig-dama seg, og ReAvisa møter henne for en prat i den aller siste timen på jobb, fredag 20. desember 2019.
Gjør alt for Revetal ungdomsskole – helt til siste slutt
SISTE KVITTERING: Ungdomsskolelærer Frank Wedde får svar på spørsmålet om hvor denne kvitteringen skal føres. For det fikser Irene! Foto: Stian Ormestad.
– Snart fyller jeg 68, så det er jo tida, mener Irene.
– Jeg spurte rektor tidligere om det passa best at jeg slutta til sist sommerferie eller nå til jul. Det var best å gi seg til jul, midt i skoleåret, for på starten av skoleåret er det så mye greier.
STORT SAVN: Ungdomsskolerektor Mona Elisabeth Larsen beskriver Irene som tålmodig, imøtekommende, alltid blid og hjelpsom, full oversikt, nøyaktig og pålitelig. Foto: Stian Ormestad.
Dette forteller oss to ting, som vi vel egentlig visste fra før:
Rektor og resten av de Revetal ungdomsskole-ansatte vil helst holde på Irene så lenge de bare kan.
Og Irene gjør alt for Revetal ungdomsskole helt til siste slutt – til og med overgangen til pensjonisttilværelsen er nøye planlagt, til skolens beste.
Beholder alltid roen
Irene er den alle kommer til. Den som får alle tenkelige spørsmål. Det kan være fire – fem i kø, mens ett par – tre henger over skuldrene hennes.
Midt i maset sitter Irene der – like rolig.
– Jeg er nok ikke den som står og hoier og skriker. Jeg pleier å si at «noen må jo høre på alle dere som prater, au!»
– Klart jeg har kjent på stresset, og det kan nok koke inni meg – sjøl om det ikke ser sånn ut uttapå. Men jeg klarer nok å beholde roen, tross alt.
– Har aldri grua meg til å gå på jobb
Og Irene får ting gjort. Hos Irene får folk svar. Hun har full oversikt. Ikke rart det er vemodig for kollegene – og rett og slett litt skummelt – å skulle gi slipp på henne.
– Det har vært en givende jobb, forteller hun til ReAvisa. Den hyggelige dama har blitt kjent med flere generasjoner reinger. Hun har vært Revetal ungdomsskoles ansikt utad i resepsjonen.
– Jeg har aldri grua meg til å gå på jobb. Med fantastiske mennesker rundt meg har det vært en fin arbeidsplass, i alle disse åra.
HENGER: ReAvisa-praten blir tatt i sofaen i inngangspartiet på den nye ungdomsskolen – som Irene skryter veldig av. Foto: Stian Ormestad.
Og det er alle folka hun kommer til å savne mest. Kolleger og elever.
Hun har sterke meninger om begge deler. Først elevene:
– Alle er gode på bånn
– Flott Re-ungdom, sier bare jeg! Og ungdom har ikke forandra seg stort – om noe i det hele tatt. De sa det på Sokrates’ tid også, at ungdommen var så umulig.
– Det er mye hormoner og greier i kroppen i den tida, da som nå. Det må vi huske på.
– Jeg har sett høflig og hyggelig Re-ungdom, hele veien, jeg! Det er moro å treffe igjen gamle elever som kanskje var stamgjest hos rektor, som har fått livet sitt på stell, sier Irene.
Hun har i alle år vært forposten for elever som er kalt inn på teppet til rektor. Hun er blitt kjent med elevene på en annen måte enn lærerne. Elevene hun tok i mot, var ikke alltid like blide.
– Men begynner du å prate med dem, så roer de seg kjapt ned. Snakker du ordentlig med folk, så får du ordentlige svar. Alle er gode på bånn, mener Irene.
– Folk skulle bare visst!
Mange har satt stor pris på Irene opp gjennom åra. Hun er en stor menneskekjenner. Såpass at noen elever har grubla helt siden ungdomsskoletida:
– En kar lurte fælt, på en reunion jeg var invitert til, på hvordan jeg kunne vite at det var han som kom, lenge før jeg kunne se ham? Det hørte jeg på skritta, svarte Irene.
Så noen ord om lærerne: Hverdagsheltene, i Irenes øyne. – Lærere får ufortjent mye pepper. Det må jeg si: Jeg BEUNDRER lærerne og hva de gjør for ungane.
– Folk skulle bare visst hvor engasjerte lærere vi har, og hvor langt de strekker seg!
– Jeg har sagt det i alle år, mens lærerne bare står på mer og mer, samtidig som de får bare mer og mer pepper, sier en krystallklar Irene som har sett det hele fra nærmeste hold.
FANTASTISKE TIDER: Det å jobbe med gamlerektor John Pedersen var veldig fint, forteller Irene. Arkivfoto.
– De er hverdagshelter, intet mindre, hele gjengen.
Full oversikt
Irene har jobba under fem forskjellige rektorer. Og de har alle hatt Irene som sin høyre hånd, fra Arve Olav Dahl, Gunnar Christensen, John Pedersen, Sigmund Olsen, og nå Mona Elisabeth Larsen.
– Tålmodig, imøtekommende, alltid blid og hjelpsom, full oversikt, nøyaktig og pålitelig, beskriver dagens rektor Irene. – Og hun elsker å lære nye ting!
Det har vært helt nødvendig for å stå i stillingen. For utviklingen har vært enorm, også i dette yrket.
– Fra sverte og spritduplikator, som var kopieringsmulighetene i starten, via skrivemaskin med kulehode, og de siste tiåra dataalderen.
– Det har bestandig vært gøy å være med på utviklingen, sier Irene ivrig.
– Både teknologisk, og administrativt. Jeg husker Ellen Borgmann laga det første digitale skoleadministrasjonsprogrammet, det var veldig moro!
REVETAL UNGDOMSSKOLE 50 ÅR! Irene har jobba i 45 av Revetal ungdomsskoles 50 år. Les om jubileet tidligere i år i papiravisa. Faksimile: ReAvisa, mars 2019.
Travle arbeidsdager
En sku’ tru at det med ny teknologi ble bedre tid, men Irenes erfaring er det motsatte: – Før kunne jeg sitte på personalrommet og prate litt, nå har jeg såvidt tid til å spise!
En grunn er flere oppgaver, en annen er at mer fleksible dataløsninger gir mer rom for flere endringer underveis i skoleåret. Mens klasselister var endelige halvår for halvår tidligere, er det mange oppdateringer underveis nå, for å holde listene oppdatert. Det er tidkrevende.
Skolene har fått mer økonomisk- og personalansvar. I tillegg har Irene hele veien, helt siden John Pedersen var rektor, hatt flere oppgaver enn stillingsinstruksen inneholdt i utgangspunktet.
– Jeg hadde mange fantastiske år med John. Hver gang det kom nye administrative oppgaver, var han flink til å si «det gjør Irene».
– Jeg har fått lov til å beholde arbeidsoppgavene under de neste rektorene, og det er jeg glad for.
De aller siste timelistene
Irene er også glad for at hun fikk jobbe ett par år på den nye ungdomsskolen.
– Det er flott å se, nå som vi har fått bordtennisbord og fotballspill i gangen, at elevene har noe å finne på, ikke bare henger og slenger i friminutta. Og kantina! Tenk så flott å få det! Og amfiet, med scene og forestillinger!
– Det har vært fantastisk få være med inn i den nye skolebygningen. Men de ansatte og elevene er de samme flotte folka, som alltid, sier Irene – som midt oppi avgangen er litt trist for å ikke kunne bli med inn i nye Tønsberg.
– Men det er ei tid for alt, sier hun til ReAvisa, mens det blir levert lapper og gitt gode klemmer.
Den siste kvitteringa, de siste timelistene. Det aller siste papirarbeid som skal utføres med høyeste grad av presisjon.
Og de siste forklaringene om hva som er hva og hvem som er hvor, til alle som spør.
Et barnebarn, og et til på vei
HELT SUPER ARBEIDSPLASS: Etter at Irene begynte å jobbe på Revetal ungdomsskole 1. mai 1974, har hun blitt hele yrkeslivet ut. Som du ser av klokka på veggen i bakgrunn, har Irene en drøy halvtime igjen på jobb da bildet ble tatt. Foto: Stian Ormestad.
– Hva skal du finne på som pensjonist?
– Det er ikke godt å si. Jeg har ingen planer. Men Anders og jeg er så heldig å ha fått et barnebarn, og nummer to kommer i mai. Det vil jeg gjerne at skal ta en god del av tida mi.
– Også kommer jeg nok til å engasjere meg i ett eller annet, sier den spreke (snart) pensjonisten som sjekker ut det rike foreningslivet i bygda vår.
Fritida fram til nå har gått med til turning og enda mer turning. Og reiser. Det blir det mer av.
– Også har vi tatt over ei hytte oppi Askjerdalen som det må stulles og stelles med. Så vi har hytta bare ti minutter unna.
Heldig med helsa
– Det blir rart å slutte. Vemodig. Men jeg er glad jeg har fått lov å ha helse til å stå hele løpet ut og gi meg frivillig. Det føles bra.
– Så kan det hende at jeg finner på no’ – veien blir til mens en går. Det blir spennende, sier Irene til ReAvisa.
– Også har hun sagt at vi får lov å ringe hvis det er noe – og det blir det nok, sier rektor Mona som en liten trøst til kollegene som snart skal si god helg den siste fredagen, før pensjonisttilværelsen venter.
– Irene har vært den alle har kommi til for alt. Dette er rart for oss alle, og det blir et stort savn – sånn er det bare, sier Revetal-rektoren.
STORE SKO Å FYLLE: Barbro Myrvang tar over i resepsjonen, og er enig i at det er litt av en jobb å skulle erstatte Irene. – Må ikke skremme a’ da!, sier Irene med en arm på skuldra til arvtakeren. – Ho er så flink, atte! Detta blir bra! Foto: Stian Ormestad.
Sjekk også: Hva er Re for deg?
Tre ungdomsskole-år oppsummert i en rosa hjelm.
Les mer om ungdomsskole-jubileet i papiravisa – last ned gratis!
Les mer om skoler i Re.
