For 6. klassingene på Røråstoppen skole kom lokalvalget for nye Tønsberg litt i bakgrunn denne høsten. Der har elevene vært travelt opptatt med å sanke stemmer for sitt parti i skolevalget. Og det gjøres med gode kampsaker, slagord, plakater, hjemmebakt kake og perfekt blanda saft.
Dette kunne du først lese i papiravisa – last ned ReAvisa, des. 2019.
Hele skolevalgkampen bygde seg opp til skolevalget i slutten av oktober.
Der la alle partiene fram sine viktigste saker, og det er ingen hemmelighet at miljø sto øverst på dagsorden hos de aller fleste partiene.
Mange kampsaker – miljø en gjenganger
Så også i Miljø Plast Parti (MPP) ved Emilie Løvøen Foss (11), Tuva Scott Broen (11) og Jacob Wisniewski (11). De hadde blant annet slagordet «Søppelbøtter er ikke til pynt!».
– Vi skal vinne valget, fordi miljø er viktigst – og vi har BARE miljø som kampsak. Da er det ikke om å gjøre å flest mulig ting å snakke om, når vi veit hva vi aller helst vil snakke om!
Men konkurransen om velgernes gunst – det vil si 7. klassingene som skulle stemme – den var hard. I tillegg til miljø, var også barn og unges kår en viktig kampsak:
Barn og unge på skole og buss (BUSB) ville ha mindre skoletime i tredje time, og lengre friminutt javnt over hele linja. Skole, barn og unge (SBU) ville ha mindre lekser.
UMK er i mot alt som skader mennesker og dyr, og spesielt snus og røyk som de vil at skal bli dyrere. På denne standen ble det utdelt nesten alt mellom himmel og jord av valgkampeffekter, bortsett fra snus og røyk, da:
De serverte kake og saft, ballonger og annet valgkampmateriell, og de hadde til og med laga flotte T-skjorter med partilogoen på.
Gjennomtenkte tiltak
Ett parti lova gratis buss til alle, men ble konfrontert med spørsmål om hvor de skulle hente pengene fra? Høyere skatter, kom det kontant fra representantene for partiet, som hadde tenkt godt gjennom alle sider av saken.
Det Blå partiet ble fronta av en 6. klassing med blå lugg og slagordet «Vi hjelper miljøet NÅ!».
Etter 6. klassingenes valgkamp og avsluttende apeller, skulle 7. klassingene stemme på det partiet de hadde mest trua på. Da ble det grubla hardt og lenge, akkurat som man bør gjøre når man skal velge i valg.
Røråstoppen-lærer Trond Vestnes forteller at et slikt prosjekt har flere elementer ved seg:
Viktig læring på flere vis
– Selvfølgelig blir demokratiet, statstyret og den politiske delen viktig, men det blir også satt fokus på dybdelæring og samarbeid. Ved å jobbe så intensivt i grupper blir relasjoner, respekt, inkludering og selvinnsikt veldig framtredende.
– Elevene merker at progresjonen blir svært liten om ikke de ser hverandre, og ikke minst at samarbeidet kommer på plass. Dybdelæringen kommer inn når elevene skal forberede partiprogram og appell.
– Det at de fikk lære seg å ta demokratiske valg, og i tillegg gi alle i partiet muligheten til å mene noe, er en erfaring de kommer til å ta med seg resten av livet. Jeg kunne fortatt i det uendelige, forteller en engasjert lærer til ReAvisa.
– Som du skjønner er et sånt prosjekt utrolig meningsfylt på mange måter for en klasse. Jeg tenkte at demokrati kommer til å ha den mest sentrale plassen i undervisningen, men alt i alt så blir de andre elementene vel så viktige.
– Tenk bare på hvordan kreativiteten, skrivetreningen og taletreningen får et løft under et sånt prosjekt. Jeg hadde en samtale med en gjeng elever, og etter en del diskusjon så stopper den ene jenta opp og sier: «Ja, nå kan du angre på at du har lært oss å argumentere så bra som vi gjør».
Leksefri skole
Og vinneren tilslutt?
Det ble SBU (Skole, barn og unge) med Miguel Ignacio Pajero Rivas, Nino Phillip Derick Basalo, Benjamin Moen, Andreas Lilledal Kristiansen, Adam Safar Ali og Silje Ermesjø Holm.
SBU hadde som nevnt kampsaken «mindre lekser». Det kan jo gi indikasjoner på en framtidig leksefri skole, hvis tendensene fra skolevalget på Røråstoppen skole slår like bra til som i skolevalg gjør ellers?