HVIT FLEKK: Ved vinterens siste snøfall kom området til Re pukkverk tydelig fram, som en hvit flekk der det er hogd. Foto: Privat.
LESERINNLEGG: Vet folk hva som blir planlagt sør for Jarberg og konsekvensene av planene?, spør Bernhard Marti i et leserinnlegg til ReAvisa:
Det er konkrete planer for å anlegge et massedeponi sør for Jarberg. De som utvikler dette bekrefter dette i møtet med meg.
De har inngått avtaler med grunneiere og foretar for tiden en målrettet innsats ovenfor politikere og administrasjon for å tilrettelegge for en felles forståelse og innarbeide argumentene i utviklernes favør, slik at man siden står godt rustet for å lede prosessen gjennom søknadsgangen til vedtak.
I min kommunikasjon med utviklerne, blir planene minimalisert og endringer og belastninger for omkringliggende områder blir nesten helt betydningsløs og uproblematisk.
Men er dette riktig? Jeg mener man må se på de endringene man nå ønsker i et større perspektiv.
ENDRINGER I TERRENGET: Innsenderen mener den totale inngripen i terrenget på enden av Ramnes-slettene til syvende og siste blir massiv. Foto: Privat.
Det startet med et bittelite steinbrudd en gang i 1954. Det bruddet, Himberg pukkverk, eksisterer ennå og har konkrete planer om å fylle i masser på opptil 5 millioner kubikkmeter.
Det nyetablerte Re pukkverk med omkringliggende båndlegging av nyttbare ressurser, vil mest sannsynlig drive ut stein det dobbelte av Himberg pukkverk sine 5 mill. m3.
Om man senere også ønsker å fylle i med masser i det nye steinbruddet, har man kapasitet for over 20 millioner kubikkmeter med masser. Dette er et enormt stort volum og et antall med transportenheter som er uten sidestykke, i hvert fall i Ramnes og Re sin historie.
Uansett hvordan man slår inn tallene på kalkulatoren, blir det mange lastebiler.
Jarberg er i ferd med å bli et boområde som allerede har en stor grad av negativ påvirkning fra forskjellige industrielle virksomheter.
Med disse planene som nå foreligger og båndlegging av disse store arealene, bør våre umiddelbare nærområder skifte bruksdefinisjon fra LNF til industriområde.
Det er utarbeidet et kart som har som hensikt å være et planmessig grunnlag og dokumentet har arbeidstittel «Massemottak». Dette kartet er det som blir brukt i møter med grunneiere og politikere. Jeg er veldig usikker på om de som har blitt forelagt kartet, forstår hva det innebærer.
La meg forsøke å forklare min oppfatning. Jeg har sett kartet ved to anledninger, en gang når jeg først ble kjent med planene og en gang i møte med utviklerne som planlegger massemottaket.
På det kartet er den høyeste koten med fyllingsmasse tegnet inn, og skal visstnok være på 105 meter, med et slags toppunkt ved Aslakrød på 110 moh. Byåsen er for øvrig målt til 142 moh. Det er den naturlige høyden her, som gjør området verdifullt.
Man kan transportere massene opp i høyden og fylle disse ut fra den foreløpige maksimale høyden på 105 moh. På kartet er det planlagte massedeponiet tegnet inn som en halvsirkel, øst for Byåsen.
Det er fordi fylkesgeologen visstnok har båndlagt arealet til Re pukkverk og areal rett nord, og definert disse volummengdene med fjell som drivverdig og ønsket råvaremateriale.
Det betyr igjen, at på sikt vil man mest sannsynlig fylle igjen disse uttatte massene, slik at når den ene nye planlagte halvsirkelen av et massemottak er fylt, kan man starte på den andre halvsirkelen. Da vil Byåsen sin kote på 142 moh fremstå som et naturlig toppunkt i en slik fylling.
Ja, jeg vet at dette ligger meget langt frem i tid, men det er like fullt de konsekvensene man bør inkludere og vurdere i de vedtak og tillatelser man planlegger på og kanskje vil gi i nærmeste fremtid.
Det som jeg finner problematisk, er at man, i effektivitetens navn, men enda mer i et ønske om høyest mulig inntekt og økonomisk gevinst, anlegger et massemottak på et relativ flatt utmarksareal.
Det fyller ikke i naturlige søkk og dype områder man finner naturlig, eller tilbakestiller steinbrudd til det terrenget som var der i utgangspunktet.
Årsaken til dette er sikkert sammensatt, men en av årsakene er uten tvil økonomiske, uten at vi som boligstrøk og grunneiere vil bli kompensert for de negative belastningene i forbindelse med en slik omgjøring av LNF til industriområde.
Dette blir imøtegått av alle involverte parter, men samtidig innrømmer alle at de forstår at ingen ønsker å være nærmeste nabo til et pukkverk.
Nå planlegges altså disse totalt sett gigantiske planene, og jeg finner ikke et eneste argument eller begrunnelse for at ikke våre eiendommer vil ha en verdireduksjon og at våre boområder og våre hverdagslige aktiviteter vil ha en negativ påvirkning i forhold til dagens.
Disse endringene er jeg usikker på om vi som bor i Ramnes fullt ut forstår eller innser. Om noen er i tvil om hva jeg mener, kan man jo sammenligne med eiendommene langs Tarandrødveien.
Fra flere steder på Ramnessletta, kan man se det nedhuggede skogsområdet som etter hvert blir Re pukkverk. Mot Grorud er det en høyde på ca 110 moh. Fra denne og mot Jarberg er det massemottaket vil bli etablert.
Det blir en slags horisontal linje på 105 moh, som går fra åsen på 110 moh og øst mot Byåsen. De som ønsker det kan selv se hvordan terrenget vil endres, og mens dette arbeidet pågår, vil man ha alle de følger et industriområde bringer med seg.
Det visuelle mot et slikt område er ikke som det «landlige» preget vi har i dag. Man har en plan om å ferdigstille fortløpende, men 7 millioner kubikkmeter er det som planlegges her. Totalbelastningen er i ferd med å bli ganske stor.
Men man jobber frem de forskjellige prosjektene uavhengig av hverandre, for slik å unngå at de store tallene og belastningene kommer godt frem.
Vi må ta denne grundige diskusjonen nå, fordi dette vil medføre store forandringer for oss som bor i nærheten.
Som naboer vil vi oppleve og føle alle de negative belastingene det medfører. Med resten av Ramnessletta som publikum, blir mitt spørsmål; Er det dette vi ønsker?
Med hilsen Bernhard Marti, Jarberg.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
