GLADE GRISER: Astrid Kristin Holm (38) har med litt høy inn til grisene. Det sammen med flis og halmpellets – og god plass å boltre seg på – gjør at grisene kan rote rundt med snutene sine og være i aktivitet. Foto: Stian Ormestad.
LEFSRØD: Astrid Kristin Holm la ut en engasjert Facebook-status, sammen med et bilde av glade griser. – Ikke fei alle grisebønder over en kam, skriver hun, etter avsløringer om grufulle forhold i bransjen.
På Lefsrød gård har det vært holdt gris «i alle tider», fra da gris var ett av mange dyreslag på gården. I 1975 ble det satsa på gris, med et eget grisehus.
GRISEBØNDER: Astrid Kristin Holm (38) og Audun Flåtten (42) på Lefsrød gård. Foto: Stian Ormestad.
I dag er det 360 dyr på gården på det meste, og akkurat så mange griser er det her akkurat nå. Til uka blir det færre, for mange ender opp som juleribbe.
Ei juleribbe folk kan spise med god samvittighet, mener Astrid Kristin Holm (38) og Audun Flåtten (42), grisebønder på Lefsrød gård. De inviterer gjerne lokalavisa inn i grisehuset.
Viktig å vise fram godt dyrehold
Etter denne ukas avsløringer om grufulle forhold hos grisebønder i Rogaland, har det kokt på sosiale medier. Advarslene mot å spise svinekjøtt florerer.
Det fikk Astrid Kristin til å svare med en engasjert tekst sammen med et bilde av glade og friske griser.
Facebook-statusen er delt, kommentert og sett i massevis på et døgn. Mange skryter: «Det er viktig å vise fram godt dyrehold!», skriver en i kommentarfeltet.
Her er hele Facebook-statusen:
Kjære svinekjøttspisere, ikke fei alle over én kam i disse dager. Udugelighet, idioti og ukultur kan vel sees innen de fleste profesjoner. Men det er alltid en liten andel av profesjonen det gjelder.
Heldigvis har vi svinekjøttprodusenter et mattilsyn som skal føre kontroll og oppdage tilfellene innen vår profesjon. Jeg håper de tar alle sammen.
Boikott vil ikke hjelpe stort, det vil ramme hardest den majoriteten som gjør jobben skikkelig. Folk liker å kjøpe billig svineribbe til jul og pølse til en tier på bensinstasjonen. Blir svinekjøttet dyrere, handler bare folk i Sverige.
Jeg opplever at det å produsere svinekjøtt er et omsorgsyrke. Det handler om god fysisk og psykisk helse, da blir det god mat.
Legger seg over minimumskravet
– Jeg pleier ikke å dele det ene og det andre på Facebook offentlig, og det satt langt inne nå også – men dette er så viktig at jeg bare måtte gjøre det, forteller Astrid Kristin til ReAvisa.
OMSORGSYRKE: Astrid Kristin beskriver det å være grisebonde som et omsorgsyrke. – At noen få ødelegger for de mange seriøse, er jo synd – men heldigvis blir det oppdaga. Foto: Stian Ormestad.
Teksten kom av seg sjøl, og den kom rett fra hjertet. Grisebøndene på Lefsrød gård forteller at dyrevelferd alltid står øverst på lista og er prioritet nummer en.
– Vi har noen minimumskrav å forholde oss til, men vi legger oss over det. Vi kunne hatt det litt trangere for dyra, men velger heller å ha godt med plass. Det er bedre for grisene, og det er mer lønnsomt for drifta.
FACEBOOK-STATUSEN: Godt over hundre delinger, mange kommentarer og tusenvis av folk er nådd. Faksimile.
Er dyra i aktivitet, blir det mer reinslig og mindre sår og sjukdommer – og mindre jobb for grisebøndene.
En ting er den fysiske helsa, like viktig er den psykiske. Grisene blir friskere på alle vis av å ha det godt.
– Grisene bruker snuta, som det viktigste sanseorganet. Det er viktig at de får bruke trynet, så de ikke blir passivisert. De romsterer rundt i flis, høy og halmpellets, og må trykke med snuta for at de skal få mat.
Heldigvis blir dårlig dyrehold oppdaga
Astrid Kristin forteller at de hver eneste dag sjekker hver og en gris for å se om de har det bra. Det er en del av det daglige stellet.
– Dette er virkelig et omsorgsyrke. Vi har med levende vesener å gjøre, som det store flertallet i bransjen jobber for at skal ha det bra.
– At noen få ødelegger for de mange seriøse er jo synd, men heldigvis blir det oppdaga. Mattilsynet gjør en viktig jobb – ingen tvil.
– Jeg står for det jeg skreiv: Jeg håper de tar alle sammen!
GRISEBØNDER: Astrid Kristin og Audun deler på oppgavene på gården, der de har 360 griser og 400 mål med dyrka mark. Foto: Stian Ormestad.
Les mer om landbruk i Re.
