LESERINNLEGG: Vestfold er landets grønnsakshage. Vi dyrker minst 25 prosent av alle grønnsakene i Norge, men vestfoldingene spiser ikke nok frukt og grønt i forhold til kostholdsrådene, skriver Kathrine Kleveland, førstekandidat Senterpartiet i Vestfold.
Bare halvparten av vestfoldingene spiser grønnsaker hver dag, og enda færre spiser frukt hver dag.
1. KANDIDAT SENTERPARTIET VESTFOLD: Katrine Kleveland fra Hof. Foto: Privat.
Den nye Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel, som ble offentliggjort fra Vestfold fylkeskommune nylig, tyder i tillegg at på at forbruket har gått ned fra tidligere undersøkelser.
Oversiktsdokumentet «Vi i Vestfold» fra i fjor folkehelsestatistikk på at grøntforbruket i Vestfold hadde gått noe ned fra 2008 – 2011, samtidig som resten av landet økte sitt grøntforbruk (her har Folkehelseinstituttet/Norgeshelsa slått frukt og grønnsaker sammen).
Det er dessverre de unge som spiser minst, både når det gjelder frukt og grønnsaker.
Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel viser at bare 38,6 prosent av menn mellom 18-24 år spiser frukt eller bær minst fire ganger hver uke.
Dette må vi rett og slett gjøre noe med. Vi vet det så godt. Det er god folkehelse i hver frukt- og grønnsaksbit vi spiser. Jo sterkere og finere farger, jo bedre er det for kroppen vår.
Senterpartiet vil ha tilbake frukt- og grøntordningen i skolen. Få folkehelsetiltak er så godt evaluert og grundig dokumentert som frukt og grønt i skolen.
Gratis skolefrukt gir helsegevinst.
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid handler om å skaffe oversikt så vi vet hva vi må gjøre noe med, og deretter iverksette de tiltakene som vi vet har effekt. Helsevaner etableres tidlig, og de drar vi med oss i voksenlivet.
Vi vet at helseforskjellene er store og at de er skeivt fordelt. De som spiser mest frukt og grønt er de med høyest utdannelse og høyest inntekt. For å endre dette må vi iverksette tiltak som er sosialt utjevnende.
Da tror Senterpartiet at bedre kosthold for barn og unge må tilbys der alle er, i barnehager og på skolen.
Forskning viser også at smak kan endres, og nettopp frukt- og grøntordningen i ungdomsskolen viste dette. Totalt har nærmere 2.000 elever blitt fulgt gjennom en åtteårsperiode.
Ungdommene spiste mer frukt og grønt, og ordningen nådde dem som ikke spiste frukt og grønt hjemme. Flere spurte om frukt og grønt hjemme.
De elevene som tidligere var storforbrukere av brus og snacks, var de elevene som hadde størst nedgang i forbruket av denne type mat når de fikk gratis frukt.
Gratis skolefrukt var langt mer effektivt for å bedre skolebarnas inntak av frukt og grønt enn ulike abonnementsordninger.
Elevene som fikk gratis skolefrukt rapporterte også om mindre overvekt åtte år etter at de var med i ordningen, enn elever som ikke fikk det samme tilbudet.
– Skolefrukt er et av ytterst få tiltak på verdensbasis som har en dokumentert effekt på inntaket av frukt og grønt og dernest folks helse, har professor Elling Bere ved Institutt for folkehelse, idrett og ernæring ved Universitetet i Agder fastslått.
Den blåblå regjeringen fjernet sunn og fargerik frukt, fordi det ikke funket like bra alle steder, og fordi det kostet for mye. Praktiske utfordringer kan løses.
Senterpartiet vil gjeninnføre frukt- og grøntordningen. Gratis skolefrukt handler om forebygging framfor reparering. Skolefrukt vil gi bedre folkehelse, mindre sosiale forskjeller og er god samfunnsøkonomi!
Kathrine Kleveland,
førstekandidat Senterpartiet i Vestfold
Les flere leserinnlegg under emneknaggen med samme navn.
