Knusende Revac-dom: «Kalkulert risiko for mest mulig profitt – med store negative følger for miljøet»

LINNESTAD: Revac-ledelsens motiv var en fortjeneste på opptil fire millioner kroner ved å lagre haugen på Linnestad – ulovlig, ifølge en knusende dom. Sjekk utdrag fra dommen her:

Les ReAvisas oppsummering av Revac-rettssaken.

Les også: Fengselsstraff og millionbøter til Revac.

Onsdag 8. mars ble dommen i Revac-saken kjent, der tre i Revac-ledelsen er idømt fengselsstraff og bøter på til sammen over 3 millioner kroner, etter storbrannen på Linnestad næringsområde sommeren 2014.

Ifølge det som kom fram i retten, ville haugen på Linnestad være verdt mellom 4 og 5 millioner kroner etter mellomlagring og etter hvert foredling i det nye anlegget på Linnestad.

Satt opp mot en verdi på rett over 1 million kroner ved foredling på det gamle anlegget på Lundteigen, var økonomisk profitt motivet for mellomlagringen på Linnestad, mener dommerne.

En haug på 2.000 tonn ville gitt en ekstra profitt på 3 til 4 millioner kroner, framholdes det i dommen:

«Det er rettens klare overbevisning at de tiltalte ut fra et profittmotiv tok en kalkulert risiko, en risiko som seinere skulle vise seg å få store negative følger for miljøet».

Diskusjonen har gått på om Revac ikke hadde tillatelse til lagre haugen i det hele tatt, eller om de brøt en tillatelse de allerede hadde, eller om de hadde alt i orden, slik forsvarerne og de tiltalte sjøl har hevda hele tida. Dommen er klar:

«Retten finner det hevet over enhver rimelig tvil at de tiltalte forsto at bedriften brøt med vilkårene i forurensningstillatselsen. Det kan slås fast at de tiltalte gjorde seg skyldig i grove forsømmelser», heter det i dommen.

Revac-ledelsen brøt også opplysningsplikten ved å ikke varsle Fylkesmannen om haugen på Linnestad. «De tiltalte hadde ikke bare en oppfordring, men også en plikt til å kontakte Fylkesmannen ved en så vesentlig endring av driften som i dette tilfellet».

Dommen viser til miljøskadene som følge av brannen, men også faren for enda større miljøskader. Det var flaks at brannen ikke starta på natta, for eksempel, men om morgenen da den kunne bli kjapt oppdaga.

Eller at haugen hadde rekki å vokse til 2.000 tonn da det brant – som Revac-ledelsen hadde planlagt.

Haugen var på 1.250 tonn på det tidspunktet. Mange tilfeldigheter førte til at det ikke ble enda mer alvorlige miljøskader.

Næringsdrivende har etter loven en klart definert «undersøkelsesplikt», vises det til. Både når det gjelder brannfaren i en slik haug, men også når det gjelder naturområdet rundt Linnestad næringsområde.

«Ved vurdering av Revacs undersøkelsesplikt må det kunne legges til grunn at de tiltalte – som folk flest i området – hadde kjennskap til naturen der. Dette området innbefatter et viktig fiskevassdrag, som leder ut i det verneverdige naturreservatet ved Ilene».

Kunnskap om naturen på Linnestad, Bjune, og videre langs vassdragene ut i byfjorden i Tønsberg «burde etter rettens syn ha manet til ekstra forsiktighet.»

«Det kan legges til grunn at de tiltalte hadde god tid til å områ seg. Lagringen pågikk i over et halvt år. Likevel er det påfallene få spor i saken etter spørsmål og undersøkelser om brannrisiko og konsekvenser av en brann. Svært lite ble gjort for å sikre seg mot brannfaren,» heter det i dommen.

Paradokset med mindre overvåking og kontroll av en stor haug på Linnestad i forhold til en mye mindre haug, stort sett lagra inne i kontainere på Lundteigen, blir også tatt opp i dommen.

«I takt med at risikoen for brann økte, ble brannsikkerhetstiltakene forbausende nok redusert», står det i dommen.

«Et enkelt google-søk forteller for eksempel om at det allerede før 2014 hadde brent mange ganger i EE-avfall, i Norge, i Nordiske naboland og andre land det er naturlig å sammenlikne seg med». Dommen viser til sakkyndige vitner og vitnemålet fra brannsjef Per Olav Pettersen.

«I tillegg hadde det tidligere oppstått brann i EE-avfall på Revacs anlegg på Lundteigen». Dermed burde det ifølge dommen være kjent for de tiltalte at en slik haug kunne selvantenne.

Når det gjelder brannsikring, «demonstrerte de tiltalte en stor mangel på kunnskap og kompetanse». Og uansett hva de visste eller ikke – «de tiltalte burde innhentet kunnskap om brannfaren», ifølge dommen.

«Etter rettens syn har de tiltalte utvist grov uaktsomhet. Ved grunne og mangelfulle vurderinger for brann og skadefølgende av en brann, og ut fra manglende undersøkelser forøvrig».

Dommen er ikke rettskraftig. De tiltalte har tatt betenkningstid i forhold til en eventuell anke. Hovedforsvareren mener dommen er ensidig og inneholder flere feil.

Les også: Fengselsstraff og millionbøter til Revac-ledelsen (da dommen ble gjort kjent).

Les ReAvisas oppsummering av Revac-rettssaken her (etter siste rettsdag, før dommen falt).

Les alle ReAvisa-sakene fra Revac-rettssaken:

• Revac-forsvarerne krever full frifinnelse
• Aktor vil ha fengselsstraff for Revac-ledelsen
• Vesentlig brudd på tillatelsen – eller ikke tillatelse i det hele tatt?
• Brannsjef: Mener Revac burde vært klar over risikoen
• Revac-naboer: – Våre bekymringer ble latterliggjort
• Revac-lederen: – Hadde jeg vært det minste i tvil om at ikke alt var i orden, hadde jeg gjort noe med det tvert!
• Enig om miljøskadene – uenig om skyld
• Straks settes retten for Revac-rettssaken
• Alvorlig tiltale mot Revac-ledelsen