LESERINNLEGG: Tønsberg er «byen min», men det er ikke dermed sagt at jeg vil bo i Tønsberg kommune, forklarer Lene Bergan (MDG) i dette leserinnlegget.
Loading ...
Jeg var på folkemøtet om sammenslåing i Undrumsdal, et bra møte med mange gode spørsmål fra salen.
Ett av spørsmålene var «Blir vi hørt nå?», ganske betimelig etter at vi alle har fått brosjyren «Si din mening» og selvsagt med bakgrunn i at vi ikke føler oss veldig hørt i sammenslåingsspørsmålet fra før.
Politikerne svarte som de må: Veldig ullent. Det er rapporten, spørreundersøkelsen, medlemsmøter og det er ‘andre ting’ som skal vurderes.
‘Andre ting’ gjetter jeg meg til at f.eks. er politiske muligheter i en ny kommune. At Høyre har bestemt seg for Tønsberg er i så måte lite overraskende.
Som fersk folkevalgt har jeg merket meg at de som har vært i politikken en stund har lett for å bli mest opptatt av tall, analyser og administrative fakta.
Det er viktig, men ikke nødvendigvis noe jeg som innbygger vil merke noe forskjell på fra kommune til kommune.
Nå er den viktigste begrunnelsen for kommunesammenslåinger at kommunene skal bli mer økonomisk robuste, fagmiljøene sterkere og behovet for interkommunale samarbeid mindre. Sånn sett har politikerne rett i sitt fokus og i sin bekymring for om innbyggerne er kvalifiserte til å avgjøre dette spørsmålet.
Men som innbygger i en kommune vet jeg hva jeg faktisk merker i hverdagen og hva som avgjør om jeg trives der jeg bor eller ei.
Det handler om at den bygda jeg bor i er levende, at jeg har et lokalsamfunn rundt meg som pulserer. Det gjør seg ikke selv, det krever politisk vilje og bevissthet.
Er ikke det på plass hele veien smuldrer lokalsamfunn bort før noen skjønner hvorfor. Re er ikke best i klassen her, men ut fra hva jeg hørte på folkemøtet er Horten veldig gode og har dette høyt på agendaen hele tida. Det var noe å ønske seg.
Representantene fra Tønsberg og Nye Holmestrand snakket lite om dette.
Fra Holmestrand sin side ligger alt klart fordi det har vært jobbet mot en sammenslåing lenge. Det var et proft frieri, men akk så kjedelig. Det var et frieri til politikerne, men hva de kunne tilby meg i min hverdag som vanlig innbygger fikk jeg lite svar på.
En solid landbrukskommune hvor vi ikke blir noen lillebror eller utkant, det er det som lokker meg mest der.
Tønsberg sa rett ut at de ville ha Re fordi de trengte mer areal å bygge på. Ærlig, men som bondejente traff det meg ikke akkurat i hjertet.
Jeg har delvis vokst opp i Tønsberg og som for de fleste andre i Re er Tønsberg «min by». Det er dit vi drar når vi skal til by’n og det er nettopp her det store argumentet om tilhørighet kommer inn. Ja, jeg har tilhørighet til Tønsberg, det er «min by».
Men når jeg tenker meg om så vil jeg jo ikke bo i Tønsberg av den grunn.
Tønsberg som bo-kommune tiltaler meg ikke i det hele tatt. Måten Tønsberg behandler utkantene sine på tiltaler meg ikke.
I Undrumsdal er vi litt forsynt med å bli stemoderlig behandla.
Mitt mål med dette er ikke å peke ut en retning for andre, men å få både politikere og innbyggere til å tenke litt lenger fram enn politisk vinning eller overflatisk tilhørighet:
Hvorfor valgte jeg å bo i Re? Hva slags kommune og lokalsamfunn ønsker jeg å bo i? Hvilke kvaliteter er viktige for meg?
Ditt svar er kanskje ikke det samme som mitt, men om du er heldig å bli trukket til å svare på kommunens spørreundersøkelse håper jeg du har tenkt nøye gjennom svaret du gir og ikke bare svarer det som står på framsida av dagens avis.
Lene Bergan (MDG), Undrumsdal
Les også: Re kommune får norgeshistoriens korteste kommunehistorie
Les også: Her går startskuddet for en ny runde på kommunesammenslåing
Les også: Hvis du trodde folkets nei var enden på visa, må du tro om igjen!
Les også: Sammen om sammenslåing: – Innbyggerne skal bli hørt
Les også: – Vi må forholde oss til retningsvalget – ikke noe annet
Les også: – Hele dette opplegget er å holde innbyggerne for narr
Les også: På tide å slipe sverdene igjen?
Her kan du lese mer om temaet kommunesammenslåing – og her finner du flere leserinnlegg om dette og andre tema.
– ANNONSE –