REVETAL: Politiet har flere indikasjoner på at det brant hele natta på Revetal ungdomsskole, kanskje helt ifra etter skoleslutt dagen før.
Trine Berg, politiførstebetjent og etterforskningsleder ved lensmannskontoret på Revetal, forteller at politiet er så å si ferdig med å kartlegge hva som skjedde da det brant på Revetal ungdomsskole i mars.
Den endelige konklusjonen må vente til den branntekniske rapporten er klar, men de fleste brikkene er på plass etter avhør og åstedsundersøkelser.
– Brannen er ikke påsatt. Den har mest sannsynlig starta i brennbart materiale på sløydsalen. Det var både malingsspann og oljefiller liggende ved arnestedet. Dette har mest sannsynlig selvantent, forklarer Berg.
Brannen kan ha starta ganske kjapt etter skoletid, og hvert fall før klokka 22 på kvelden mandag 7. mars. Vitner har forklart til politiet at de så flammer på sløydsalen.
Mest sannsynlig har flammene blitt kvalt av oksygenmangel i løpet av kvelden.
– Siden flammene forsvant igjen, ble ingen nødetater varsla om observasjonene, har vitner forklart. De trodde enten at de hadde sett feil, eller at situasjonen var avklart og at det var unødvendig å varsle.
Ulmebrannen har fylt ungdomsskolen med røyk gjennom hele natta, og det er tydelige tegn på at det har vært en langvarig ulmebrann. Det er svidd et stort hull i gulvet på sløydsalen.
Politiførstebetjent Berg minner om at det er lurt å varsle en gang for mye, enn en gang for lite.
Renholder Toril Eilertsen kom på jobb mye tidligere enn normalt tirsdag 8. mars. Hun oppdaga røyken i det hun låste seg inn på skolen, gikk ikke inn, men varslet brannvesenet og vaktmestersjefen i kommunen.
Vaktmestersjef i Re kommune Kurt Schjølberg var kjapt på plass da han fikk telefonen klokka 04.45.
– Alle veit jeg bor i nærheten og kommer fort. Jeg var der på sju minutter, forteller Schjølberg til ReAvisa.
– Jeg ba henne om å ikke gå inn noen stand, men at vi måtte være to. Det ble mer og mer røyk, og det var nesten umulig å vite hvor i bygget brannen var, forteller han.
Vaktmesterne i Re kommune har vært på flere brannkurs, og den kunnskapen kom til nytte nå.
– Jeg har lært at vi aldri skal lukke opp dører for å se etter flammer, men kjenne på dørene. Er ei dør varm, er det i det rommet det brenner.
Etter 12 minutter var alle dørene sjekka ut i andre etasje, der både de to ansatte og brannvesenet først mistenkte at det brant – på grunn av all den tette røyken som lå der, som hadde drivi opp i løpet av hele natta.
I første etasje kjente Schjølberg over dørene på kontorene, og kom til døra til sløyden som var glovarm.
Hadde han åpnet denne, ville umlebrannen og den høye temperaturen slukt til seg oksygen og flamma opp. Det kunne blitt en katastrofe.
Vaktmesteren fikk varsla brannmannskapene som hadde kommet til stedet og sendt inn røykdykkere i andre etasje.
Slukkingen på sløydsalen kunne starte – minst sju timer etter at brannen starta, mest sannsynlig mye lenger.
– Brannmannskapene var råflinke og gjorde jobben sin. Jeg ble sugd tak i av ambulansefolka og dratt med inn i sjukebilen, forteller Schjølberg.
Han hadde vært lenge inne i den røykfylte skolen, og ble sjekka grundig for oksygennivået i blodet.
– Det var helt på grensa til å bli med på sjukehuset, men det hadde jeg ikke tid til, sier Schjølberg og ler. Hans videre oppgaver var å varsle rektor og rådmann, forklare seg for politiet, med mer.
Først litt utpå dagen var det tid til å stikke innom legekontoret – og da var alt i orden.
Rektor Mona Elisabeth Larsen har gått gjennom rutinene ved skolen etter brannen. Hun har ingen grunn til å tro at brudd på rutiner var årsaken til at det begynte å brenne i sløydsalen.
– Men vi kan aldri garantere. Derfor kjører vi en total Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for hele skolen, både inne- og uteområder. Vi oppdaterer og lager noen nye rutiner, og ikke minst: Vi legger en plan for hvordan rutinene skal være godt kjent for alle på skolen, både elever og ansatte.
Det kan være noe så enkelt som en lapp på veggen i hvert klasserom, og en felles gjennomgang av rutinene minst ett par ganger i året.
Det har vært mye skriverier om manglende automatisk brannalarm på ungdomsskolen. Brannen kunne blitt oppdaga veldig mye tidligere, dersom et automatisk varslingssystem hadde vært på plass.
Som ReAvisa avslørte i dagene etter brannen: Vestfold interkommunale brannvesen har skrevet flere avvik på manglende automatisk brannalarm, seinest purra opp i en brannrapport som Re kommune hadde svarfrist i januar i fjor.
Den var fortsatt ikke svart skriftlig på da det brant på ungdomsskolen. Flere folkevalgte reagerte sterkt på opplysningene som kom fram i ReAvisa.
Mange andre brannsikkerhetstiltak var likevel gjennomført. Og manuell brannalarm var det, som funka når den ble utløst manuelt på morgenkvisten. Samtidig hadde Schjølberg brannvesenet på tråden.
– Det var jaggu på stell. Branndører og alt funka, men røyken fikk spredd seg via ventilasjonsanlegget. Det får man ikke gjort noe med, når det ligger og ulmer sånn i timesvis, mener vaktmestersjef Kurt Schjølberg.
Han og renholderen som plutselig sto midt oppi dramatikken får mye skryt:
– Nødetatene var mektig imponert, forteller politiførstebetjent Berg. – De gjorde alt riktig.
Brannsjef Per Olav Pettersen understreket etter brannen at tidlig varsling er avgjørende for å begrense skader ved brann. Revetal ungdomsskole fikk store brann-, sot- og røykskader – se video her: