LOKALPOLITIKK I RE: Drivkraften bak ønsket om en kommunesammenslåing har hele tiden vært, og vil fortsatt være, kvaliteten på tjenestene vi leverer ut til innbyggerne våre, skriver Re Høyre i dette leserinnlegget.
Få spørsmål ser ut til å ha evnen til å engasjere folkemeningen mer enn spørsmålet om kommunesammenslåing.
Nok en gang sprer engasjementet for dette seg i Re, og nok en gang opplever vi en Heming Olaussen i spissen for Re SV, som løfter nei-fanen, og tydeligvis mener at ”alle politikerne i Re tar feil” og «jeg/vi har rett”. Det i seg selv, mener vi er et faresignal.
Kanskje tiden er inne for en liten selvransakelse, SV? Kanskje er tiden inne for å finne konstruktive løsninger for Re, istedenfor å være mest opptatt av å finne syndebukker.
Re har store økonomiske utfordringer, men det er ikke riktig at det er forslaget til nytt inntektssystem som er hovedutfordringen. Det gir cirka 10 millioner i inntektsbortfall, når endringene er fullstendig innført, etter lange overgangsordninger.
Det som er helt sikkert, er at inndelingstilskuddet som vi har hatt to av siden forrige sammenslåing, faller bort. Det utgjør cirka 8,5 millioner pr. år, og vi har visst om bortfallet hele tiden. Videre vil det bli bortfall i basistilskudd, dersom det blir grensejusteringer som fører til at et antall innbyggere skifter bostedskommune. Det kan også beløpe seg til 2-4 millioner.
Heming Olaussen viser til overskudd i 2015, noe som er hyggelig, men en ting er verdt å merke seg: Det er forhold utenfor kommunens egen kontroll som gjør at vi går overskudd (les regjeringens politikk). Vi har, til tross for at kommunen har forsøkt å få kontroll på utgiftssiden, gått med store underskudd i enkelte av virksomhetene i flere år.
Re SV er et populistisk parti som konsekvent kommer opp med forslag som koster penger, og er i mot alle innsparingsforslag som gir økt handlingsrom for kommunen. Nå bør Heming være ærlig nok til å fortelle befolkningen i Re hvordan han vil dekke inn det underskuddet vi ser kommer. Det er i praksis to muligheter, kutte i tjenester, eller å fortsette og øke eiendomsskatten.
Selv ved å doble den eiendomsskatten vi har i dag, vil vi ikke dekke opp for det underskuddet vi ser kommer. Re vil fortsatt være en minimumskommune når det gjelder satsning både på skole og øvrige tjenester. De som fortsatt mener at Re skal bestå som egen kommune, må ta dette inn over seg og være klar over at det å gjøre valg også har noen konsekvenser.
Vi i Høyre tror ikke det vil være noen god måte møte fremtiden på, med en befolkning som stadig forventer bedre tjenester, mens vi ikke har økonomi som gir muligheter til å imøtekomme disse forventningene.
Vi deler fult ut bekymringen som har kommet fra enkelte brukere av kommunale tjenester, men med et annet fortegn. Det som vil true de svakeste gruppene er en økonomi som ikke har handlingsrom for lokale behov. Det hjelper lite med kort vei til politikerne, når politikerne ikke har noe handlingsrom i forhold til økonomiske prioriteringer.
Uansett hvilken regjering som sitter ved makten, vil vi oppleve at økt antall brukere av kommunale tjenester, økte antall oppgaver og lavere bevilgninger er faktorer som vil svekke tjenestene til innbyggerne i Re. Høyre kan ikke se noe som tyder på at dette vil endre seg i fremtiden, og mener at tiltak i endringene i kommunestruktur er helt nødvendig, ikke bare for Re, men for det meste av landet.
Endringer i rammebetingelser sammen med de fakta at sammenslåtte administrasjoner og mer rasjonell drift gir innsparing, gjør at økonomi er et argument for sammenslåing. Selve drivkraften for Høyres engasjement, derimot, har hele tiden vært, og vil fortsatt være, kvaliteten på tjenestene vi leverer ut til innbyggerne våre.
Re Høyre ved Kjartan Hansen, Harald B. Løken, Øyvind Jonassen, Tove Øygarden.
Her kan du lese mer om temaet kommunesammenslåing – og her finner du flere leserinnlegg om dette og andre tema.