TUSEN TAKK: Mariam Mohammed (23) fra Etiopia takker – på norsk – Karin Gamst (42) fra Våle for god hjelp til å finne klær i hennes størrelse. Foto: Stian Ormestad.
SOLVOLL: Rett før jul kom de første 28 flyktningene til akuttmottaket på Solvoll, blant dem Miriam Mohammed (23) fra Etiopia. Etter bare to uker har hun lært seg mange norske ord, og gleder seg til å lære mer.
Karin Gamst (42) fra Våle har samla inn klær, og i romjula ble de første delt ut til flyktningene.
– Jeg ble visst ansvarlig for dette, sier hun og ler. – Det var ikke helt det jeg tenkte meg da jeg kom med ideen om en klesinnsamling. Men sånn ble det.
Karin angrer ikke på det. – Det er koselig – eller hvert fall en innsats som jeg veit kommer til god nytte. Også er det en fin måte å møte flyktningene på.
Med seg har hun Irene Skagen (50) fra Våle. – Hun er en reddende engel, når jeg først ble kasta inn i dette. Uten henne hadde det neppe gått.
VARME DAMER: Våle-damene Karin Gamst og Irene Skagen sørger for en varm velkomst for flyktningene. Foto: Stian Ormestad.
Det er også noen flere som kommer innom av og til for å hjelpe til med stort og smått – alt sammen på frivillig basis. – Det er bare å komme og hjelpe til for alle som har lyst, oppfordrer damene.
To dager før julaften fikk ledelsen ved Solvoll AS beskjed om at i løpet av kort tid kom 28 flyktninger på døra. De ble flytta fra et mottak som var ramma av flommen på Vestlandet, der vannet sto 70 centimeter oppover veggene.
– Avtalen med UDI er at vi får et varsel 12 timer før, så må vi hive oss rundt, forteller Steinulf Stornes, daglig leder i Solvoll AS. Det er plass til 110 flyktninger på akuttmottaket.
– At det kom 28 i første omgang er egentlig bare bra. Det er fint med en litt mjuk start. Vi ser at det er en del som må gå seg til i praksis, av planer som så bra ut på papiret. Vi justerer noen rutiner fortløpende så alt skal fungere skikkelig før det blir full drift her.
Nå mener Stornes at mottaket er godt innkjørt og godt rusta til å ta i mot flere.
MJUK START: Daglig leder ved Solvoll AS Steinulf Stornes mener det er greit med en mjuk start. Foreløpig har 28 flyktninger kommet, av en kapasitet på totalt 110. Foto: Stian Ormestad.
Karin Gamst forteller om gode tilbakemeldinger fra takknemlige mottakere av klær.
– De fleste er veldig glad for å få klær, men det er noen som vil ha nye klær og som er veldig bevisst på merkeklær. Når et land er i krig, flykter noen fra dårlige kår, andre fra bedre kår. Forventningene er veldig forskjellig blant de som kommer.
– Men de aller fleste er bare veldig glad for å komme til et fredelig land uten krig.
STRIKKA ULL: Ei dame kom med en bærepose full av hjemmestrikka sokker, votter og skjerf i ull. Foto: Stian Ormestad.
Gavmildheten blant reinger er stor. Kårboligen på Solvoll bugner av klær, men det er mer av noe, og mindre av annet.
– Vi mangler klær i små størrelser, helt opp til medium. Mange av de som kommer er en god del mindre og tynnere enn vi er. Vi har mye sommerklær, men lite varme vinterklær. Vi har også mye til jenter, men lite til gutter.
– Undertøy mangler vi også, men det vil vi ikke dele ut brukt. Det er noen som har reist på Revetal og kjøpt nytt og levert det her.
Noen har også kommet med bæreposer fulle med hjemmestrikka sokker, votter og skjerf i ull.
Det skjønner de fleste flyktningene lite av. Mange går rundt barbeint i sandaler i snøen. Kulda kommer som et sjokk for de fleste, og det å kle seg etter forholdene kan være vrient.
– Vi har fått veldig mye bra klær. Det er bare en eneste pose med klær som er kasta, som var ubrukelig. Vi tar ikke i mot hva som helst, det skal være klær du sjøl ville kledd deg og dine i.
Klær kan leveres på Solvoll på onsdager fra klokka 14 og utover kvelden. Karin kan også kontaktes for å avtale levering utenom disse kveldene, eller klær kan leveres i resepsjonen på akuttmottaket.
GOD STEMNING: En god latter kommer godt med, både for frivillige og flyktninger på Solvoll i Våle. Foto: Stian Ormestad.
Mariam Mohammed (23) fra Etiopia har vært på utkikk etter klær helt siden hun kom, og er en av dem som trenger klær i små størrelser.
– Miriam fikk ei bukse nå, forteller Karin. – Jeg har ei datter i hennes størrelse som måtte ofre en av sine bukser.
23-åringen fra varmere strøk har ett hovedinntrykk av Norge så langt: – Fredelig, og veldig kaldt!
– Jeg gleder meg til å lære mer norsk, og vi lærer litt her på mottaket, forteller Miriam på engelsk. På norsk kan hun si tusen takk, ja, nei, jeg heter Miriam, frokost, lunsj og kvelds, med mye mer, ramser hun opp.
Hun er på hils med Karin og Irene, og praten går blant klesstativene i kårboligen på Solvoll.
– Vi kan mene hva vi vil om hvor mange som kommer, hva det gjør med vårt samfunn. Men dette handler om å ta i mot de som kommer på en best mulig måte, mener Karin.
– Mange av oss lever i en overflod, for eksempel har mange mer enn det vi trenger av klær. Da er det godt å vite at det kan komme til nytte for andre, som trenger det.
Karin lever etter følgende motto:
Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.
MYE KLÆR: Kårboligen på Solvoll er fylt opp med klær, men noe trengs det mer av. Her ser vi de frivillige Irene Skagen og Karin Gamst i prat med mottaksleder Mirjam Holta. Foto: Stian Ormestad.