Tidlig på julaften ble en vannlekkasje oppdaga i den kommunale vannforsyningen til 25 husstander i Brårfeltet, og da arbeidsdagen var over var det ikke annet å gjøre enn å stenge vannet for fire av dem.
– Da tok de juleferie, og det var ikke mulig å gjøre mer den dagen. Vi fikk beskjed om at jobben ble tatt opp først første virkedag, forteller tre av naboene Steinar Skjeggerød (36), Line Borge Skjeggerød (34) og John Rødje (71) til ReAvisa.
– De fra kommunen hadde jo så løst å hjelpe til, men nei. Da bar det hjem til jul. Det skjønner vi jo, forteller Steinar. – Det var jo julaften.
Likevel lurer naboene på om ikke det finnes en beredskap for slike tilfeller. De er også kritisk til informasjonen fra kommunen. Steinar og kona Line fikk beskjed fra kommunen om at vannet ville bli borte i flere dager, men det fikk ikke naboen John Rødje.
– Jeg fikk høre det fra en nabo, Steinar Ektvedt. Det hadde ikke kosta stort å ta runden til alle fire husa det gjaldt og si ifra, mener en irritert Rødje.
Beskjeden fra kommunen var å hente vann hos en av naboene som fortsatt hadde vann. For Rødje på 71 år er ikke det et alternativ.
– Jeg er ikke skikka til å bære tungt. Jeg prøvde meg med ei halvfull bøtte, men beina svikta.
Et annet forslag var å legge hageslanger fra naboer med vann. – Da var vi redde for at vannet skulle fryse. Det var åtte kuldegrader om morran. Utekrana gikk det ikke å ta vann fra, den var bånn tæla.
Det endte med vannledninger på krøss og tvers i Simon Svanæsvei fra 2. juledag, der vannet måtte renne javnt for å ikke fryse – inn åpne vinduer fra kjeller til kjeller.
På Re kommunes beredskaptelefon satt en hyggelig kar som gjorde alt han kunne for å hjelpe til. Da alle vannslanger i nabolaget var fryst, kom kommunen med slanger til utlån.
– Så begynte det å snø, og med vannslanger over veien ble vi bekymra for brøyting. Vi ringte Kjølsrød som brøyter her i feltet, og de stoppa og løfta plogen over slangene.
– De ringte til og med dagen etter og forsikra seg om at vannslangene hadde klart seg, skryter naboene.
Rødje skulle bort julaften. – Men jeg går ikke bort uten å dusje. Det fikk jeg gjort hos familien. Resten av romjulshelga fikk han god hjelp fra naboer med bæring av vann.– Jeg takker gode naboer. Det var nesten med tårer i øyene jeg så hvordan alle trådde til. Men jeg har aldri hørt liknende om en kommune, tordner 71-åringen.
1. juledag gikk med til bæring av vann. – Du vil ikke tru hvor mye vann som går, sier Line som hadde bedt inn til juleselskap. – Alle gjestene fikk beskjed om å gjøre unna toalettbesøket før de kom, sier hun og ler. – Og svigermor tok med oppvasken hjem etterpå.
Først 2. juledag mener nabolaget at de fikk et skikkelig svar fra kommunen. Da kom også løsningen med slanger på plass.
3. juledag – egentlig første virkedag – skjedde ingenting. 3. dag falt på en søndag i år.
Først 4. juledag kom mannskaper fra Tønsberg for å peile mer nøyaktig etter vannlekkasjen. Da gikk alt veldig fort. Gravemaskinene var kjapt på plass, og vannet var tilbake i løpet av dagen.
Men Rødje er irritert på informasjonen også i etterkant. – Ingen ringte meg da heller, for å si ifra at nå er vannet tilbake.
Det fikk han høre fra naboer, og det sto på Facebook. – Ikke alle har Facebook. Hva med en telefon til de det gjelder, spør Rødje.
Når ReAvisa ringer kommunens vakttelefon, svarer den samme hyggelige karen som nabolaget har vært i kontakt med – men han kan ikke svare på spørsmål fra lokalavisa og henviser til driftssjef Perry Ottesen.
– At dette skjedde på julaften med en så lang julehelg, var direkte ubeleilig. Først så det ut som en stor lekkasje som berørte opp mot 25 husstander, men etter noen timer med feilsøking var det begrensa til fire – uten at vi fant lekkasjen helt nøyaktig.
Re kommune har ansvaret for den kommunale vannforsyningen, men dette er i likhet med for eksempel brannvesen satt bort til et stort interkommunalt selskap; Vestfold Vann (VV).
VV-mannskap fra Tønsberg med kompetanse på lekkasjesøk måtte til. – Det var ikke mulig å få til før tidligst første arbeidsdag etter jul, forteller driftsjef Ottesen.
Han mener at alle de berørte husstandene ble informert på en skikkelig måte, – i mitt hode ble de det. Men det skal sies at dette var en nødssituasjon, på et veldig ubeleilig tidspunkt.
Det heter seg at i en nødssituasjon plikter kommunen å levere 4,5 liter vann per person per døgn til husstanden, det vil si drikkevann. Dette må den enkelte hente på angitt distribusjonssted.
– Dette vurderte vi til at ikke var en nødssituasjon. Det var ingen åpenbar fare for liv og helse, sålenge nabohuset hadde vann. Men det kan helt klart oppleves som en ubekvem situasjon, vedgår Ottesen.
Et godt naboskap på Brår redda en jul uten vann, med stor omsorg og åpne kraner hos naboen.– Vi fikk det til, men det hadde vært flott med litt bistand, mener Steinar som hjalp til med slanger og koplinger i nabolaget.
– Kanskje en rørlegger som kunne gått fra hus til hus for å sjekke at alle fikk ordna seg, det hadde vel ikke kosta så mye. Det er ikke alle som får til alt med koplinger og overganger.
– Vi fikk det til på et vis, det er ikke så store greia, mener Steinar. – Det er sikkert mye annet her i verden og i Re som er verre enn at fire hus er uten vann i jula.
– Men mange har ment at vi ikke kan finne oss i det, forteller Line. Rødje mener det er rart at et stort interkommunalt selskap som VV ikke har en beredskap når slike ting skjer.
Nå er de alle sammen bare glade for at vannet er tilbake.
Driftssjef Perry Ottesen bekrefter at kommunens beredskaptelefon er rette nummer å ringe og henvende seg til ved slike situasjoner.
Han forteller at informasjonen før og etter ble gitt minst per tekstmelding til alle berørte husstander. Det ble ikke banka på dører eller ringt til alle.
– Nabolaget har gjort akkurat som de skulle. Kommunen gjorde også det beste ut av det. Våre mannskaper gjorde alt de kunne, på bekostning av egne planer for julaften. Vi burde kanskje vært litt flinkere til å informere, men vi ga den informasjonen vi kunne gi der og da.