Hva sier dere hvis jeg gir dere oppskriften på å redusere sykefraværet med 3,2%?, spør Lotte Uth Gjersøe (Rødt).
Ikke bare er det gammeldags – men diskriminerende.
Leserinnlegg: – Hva handler likestilling om?
Les også: Det nye kvinnehatet er farlig.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
I den siste tida har debatten rast om sykefraværet i Norge, om hvor syke vi nordmenn er og at vi kanskje blir friskere av at vi må betale for sykefraværet vårt sjøl – noe som faller på sin egen urimelighet.
Siden dette er noe politikere og arbeidsgivere er veldig opptatt av: Hva sier dere hvis jeg gir dere oppskriften på å redusere sykefraværet med 3,2%?
ET KJØNNSDELT HELSEVESEN: Viser Lotte Uth Gjersøe, leder i Rødt Tønsberg og 3. kandidat til stortingslista for Rødt i Vestfold, fra Re, til. Foto: Privat.
Et kjønnsdelt helsevesen
I følge sykefraværsstatistikken til SSB (06.03.2025: Sykefravær – SSB) hadde kvinner 3,2% høyere sykefravær enn menn. Jeg har lyst til å se på hva som kan være bidragsfaktorer til denne forskjellen, og tillater meg å spekulere i om det kan skyldes vårt kjønnsdelte helsevesen.
I «NOU 2023: 5 Den store forskjellen» (NOU 2023: 5) kan vi lese at sykdommer og lidelser som kun, eller i stor grad, rammer kvinner har lav status hos helsepersonell. Dette fører til at kvinner blir møtt med fordommer, blir påført skam, og får begrensede behandlingstilbud.
Videre har vi et etterslep i forskning – som igjen gjør at vi vet lite om årsakene til og behandling av relativt vanlige kvinnesykdommer som vulvodyni, endometriose, bekkenløsning og lipødem.
Sykdommen lipødem er det kun ett sykehus i hele Norge som behandler med kirurgi.
Kvinner må kjempe for å få hjelpen de trenger
Kvinner må ofte gjennom unødvendig mange konsultasjoner uten at det blir satt i gang behandling – ofte kan det ta flere år å få stilt en diagnose. Som en følge av manglende kunnskap og lav status, må kvinner ofte kjempe for å få den hjelpen de trenger i helsevesenet.
Vi har faktisk kunnskap om en del symptomer og sammenhenger ved vanlige sykdommer, men dette formidles ikke – av ulike årsaker – til befolkningen.
Slik at kvinner ofte går lenger enn menn med f.eks. slag før de får hjelp, eller ikke får nødvendig medisinsk hjelp for å motvirke hjerte- og karsykdommer som følge av svangerskapsdiabetes.
Vi veit at kvinner lever lenger med helseplager enn menn (Statistikk og analyse | Bufdir), at kvinner bruker mer og flere legemidler enn menn, og at kvinner har mer langvarige og sterkere smerter enn menn (Kvinner og menn opplever smerte forskjellig – NHI.no).
Omsorgsoppgaver faller oftere på kvinnen enn mannen
Samtidig veit vi også at de fleste legemidler er utviklet for og utprøvd på menn. Mange av disse legemidlene virker annerledes på kvinner enn menn, og utgjør derfor en ytterligere helserisiko for kvinner.
Det forskes lite på kvinner som ikke er i fruktbar alder, og middeladrende kvinner utgjør i dag en betydelig del av arbeidsstyrken i Norge.
Kvinner midt i livet balanserer ofte det å gå på jobb med ulønnede omsorgsoppgaver, som å ta seg av barn og aldrende foreldre.
Det er fortsatt slik at disse oppgavene oftere faller på kvinnen enn mannen.
Må begynne å lytte og ta kvinner på alvor
Legg til at kvinners stemme ofte ikke blir hørt i møte med helsevesenet, også som pårørende, noe som gir grobunn for stress, frustrasjon og blir en psykisk belastning. Kvinner i denne livsfasen har dessuten større helseutfordringer og plager i forbindelse med overgangsalder.
Denne gruppen har altså høyere sykefravær, og blir oftere uføre. Hva hadde skjedd hvis vi begynte å lytte til og ta kvinner på alvor i helsevesenet? Hva hvis vi trodde på, undret oss over og fant en måte å hjelpe alle kvinner som rapporterer at de har ulidelige menssmerter?
Eller trodde på alle kvinner som søker hjelp fra helsevesenet på grunn av ulidelige smerter i sete, lår og legger – som får beskjed om å slanke seg, men som ikke kan miste vekten fordi de har lipødem?
Hva om unge jenter som søker kontroll over følelser gjennom å slutte å spise, eller å spise for mye, fikk hjelpen de trengte lenge før spiseforstyrrelsen tar overhånd og blir et monster som er nær sagt umulig å kvitte seg med?
God samfunnsøkonomi å satse på kvinnehelse
Hva hadde skjedd hvis vi hadde gode nok føde- og barseltilbud til at alle fødekvinner i hele landet? Jeg tror at kvinner hadde følt seg tryggere, friskere og hadde klart å gå mer på jobb.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være god samfunnsøkonomi å satse på kvinnehelse.
Lotte Uth Gjersøe, leder i Rødt Tønsberg og 3. kandidat til stortingslista for Rødt i Vestfold, fra Re.
Ikke bare er det gammeldags – men diskriminerende.
Leserinnlegg: – Hva handler likestilling om?
Les også: Det nye kvinnehatet er farlig.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa-arkivet.
