FYLKESLEDER: Margareth Horn, fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Vestfold og Telemark. Foto: NSF.
Norge trenger et nytt yrkesskaderegelverk – vi kan ikke lenger gå på en bro som knekker under halvparten av oss, mener Margareth Horn, fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Vestfold og Telemark.
Les også: Det nye kvinnehatet er farlig.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Det norske yrkesskaderegelverket er som en gammel hengebro fra 1950-tallet: Den ble bygget for en annen tid, en annen arbeidsstyrke og en annen forståelse av hva en yrkesskade er.
Den var solid nok til å bære menn i industrien, men for kvinner i helsevesenet, omsorgsyrker og andre belastende jobber er den et farlig svevende plankeverk – utrygg, urettferdig og langt fra til å stole på.
Langt ifra tilfeldig
For hva viser tallene? 70 % av de som får godkjent yrkesskade, er menn. 90 % av de som får godkjent yrkessykdom, er menn. Betyr det at kvinner ikke skader seg på jobb? Selvsagt ikke. Det betyr at systemet vi har, er rigget for å gjenkjenne skader som skjer på industriarbeiderens premisser, ikke på sykepleierens.
I Danmark har de gjort endringer. Der får kvinner langt bedre beskyttelse, og andelen av erstatningsutbetalinger til kvinner er over tre ganger høyere enn i Norge. 36,6 % av yrkessykdoms-erstatningene går til kvinner i Danmark, mot bare 10 % i Norge.
Dette er ikke tilfeldig.
Forventa yrkesskade – men ikke forventa rettighet
Det er et resultat av politisk vilje til å anerkjenne at kvinner ikke bare sliter seg ut, men også har krav på de samme rettighetene som menn. Når en sykepleier og annet helsepersonell skader ryggen fordi de forhindrer en pasient fra å falle, får de beskjed om at det er en «forventet skade i yrket».
Når helsepersonell utvikler belastningsskader etter år med tunge løft og forflytninger, får de høre at slitasje er «en del av jobben». Når sykepleier og helsepersonell blir sparket, slått og truet, registreres det knapt – vold og trusler mot ansatte i omsorgsyrker er normalisert til det punktet hvor vi knapt reagerer på det.
Er det greit at helsepersonell som får en akutt ryggskade, ikke får den godkjent som yrkesskade, mens en industriarbeider som klemmer fingeren i en maskin, har krav på full erstatning?
En bro for alle, ikke bare halvparten
Dagens yrkesskaderegelverk er ikke bare gammeldags – det er diskriminerende. Vi må rive den råtne broen og bygge en ny, en som faktisk tåler vekten av alle arbeidstakere, ikke bare menn i industrien.
Norsk sykepleierforbund sine forslag til forbedringer:
- Akutte løfteskader må anerkjennes som yrkesskader.
- Ingen skal måtte ødelegge ryggen sin for å redde en pasient uten å ha rett til erstatning.
- Belastningslidelser må gi rett til yrkesskadegodkjenning.
- Hvis slitasjeskader i knær og hofter kan godkjennes i typiske mannsyrker, må også skader som rammer kvinner anerkjennes.
- Yrkessykdomslisten må revideres.
- Ny forskning må inkluderes, og regelverket må reflektere dagens arbeidsliv.
Broen holder på å kollapse
Regjeringa har foreslått endringer, men det holder ikke å smøre litt maling på en bro som er i ferd med å kollapse. Vi må sørge for at reformene faktisk retter opp den systematiske skjevheten.
Det er på tide at vi bygger et nytt system – en bro som bærer ALLE arbeidstakere, ikke bare de som regelverket ble skrevet for for 70 år siden.
Nå må vi handle. For rettferdighet. For likestilling. For alle som går på jobb hver dag og risikerer helsa uten beskyttelse.
Margareth Horn, fylkesleder Norsk Sykepleierforbund Vestfold og Telemark.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa-arkivet.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Les mer om politikk, styre og stell i Re.
