Øyvind Jonassen frykter vi er på vei til en offentlig sektor der vi bare har råd til å administrere tjenester, ikke levere tjenester: Vi bruker penger på byråkrater som forteller hvilke tjenester vi ikke har råd til, skriver han i dette leserinnlegget.
Les også: I Bakvendtland, der går ingenting an?
Leserinnlegg: Om å henge på greip og nytt år.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Hollandsk syke er et begrep som forbindes med stater som har fått svært store inntekter basert på utvinning av naturressurser over en kort tidsperiode, samtidig som det utkonkurrerer andre bedrifter i kamp om arbeidskraft.
En av de alvorligste følgene av det er at man overfører både kapital og arbeidskraft fra konkurranseutsatt sektor til skjermet og offentlig sektor. Det blir ofte synlig gjennom svært ekspansive statsbudsjett.
Mye tyder på at vi er på vei over i problemfasen
TIDLIGERE FOLKEVALGT: Inntil forrige periode var Øyvind Jonassen fra Revetal folkevalgt for Høyre, både i gamle Re kommune og nye Tønsberg kommune. Foto: Stian Ormestad, ReAvisa.
Norge har i mange år gjennom skiftende regjeringer greid å holde dette på et håndterbart nivå takket være opprettelsen av «oljefondet», men det er mye som tyder på at vi begynner å bevege oss over i problemfasen.
Vi har over tid sett at offentlig sektor eser ut, og lønnsnivå på ledende nivå i offentlig sektor har langt overskredet gjennomsnittlig lønnstigning de siste åra. Velferdsordningene er så omfattende at man tvinger frem ytterligere byråkrati for å forvalte disse.
Når man i de seinere åra også har gjort det vanskelig for private å levere på enkelte tjenester, og systematisk motarbeider private initiativer, er det mye som tyder på at utviklinga i en form for Hollandsk syke vil skyte fart.
Skatteflyktninger og bortfall av skatteinntekter
Det er ekstra urovekkende at kroneverdien ser ut til å fortsette nedover, da det også i noen grad er basert på markedenes tiltro til Norges økonomi. Skatteprovenyet vi taper ved at kapitaleiere flytter ut av Norge må hentes inn på andre måter.
Her ser vi flere kreative måter fra sittende regjering, men faktum er at for hver eneste person som forlater Norge pga for store forskjeller i vårt skatteregime og verden rundt fører til bortfall av inntekter.
Disse må i neste omgang enten hentes ut i økte skatter fra de som fortsatt skatter til Norge, eller økt bruk av oljepenger.
Norge mister risikovillig kapital
Det er også alvorlig at vi mister risikovillig kapital som kunne vært brukt i oppstart av nye bedrifter. Det er oppskriften på politikerforakt når man fortsetter å gjøre det dyrere for den enkelte, samtidig som den enkeltes valgmuligheter blir færre.
Det er også noe forunderlig over at utgiftene til byråkratiet øker, mens tjenestene fjernes for å effektivisere det samme byråkratiet. Så hva er løsningen? For egen del er jeg overbevist om at et sammensatt tjenestetilbud der man inkluderer private tilbydere er en forutsetning.
Samtidig MÅ offentlig sektor slankes tilsvarende. Jeg er også overbevist om at den enkelte er best rustet til å gjøre kvalifiserte valg på egne vegne, og ikke bli presset inn i et spor der det offentlige skal løse alt.
Kun råd til å administrere, ikke levere tjenester
Da er det en forutsetning at summen av skatt og avgifter ikke er høyere enn at den enkelte har muligheten til å gjøre egne valg. Fortsetter vi som nå er vi inne i en runddans der vi kun har råd til å administrere, men ikke levere tjenester.
Det kan sammenlignes med en vaktmester som ikke har budsjett til materialer og verktøy. Da er det begrenset hva vaktmesteren kan oppnå. Det må være bedre at vi bruker lønna til «vaktmesteren» til å kjøpe tjenester.
Fra noen som er profesjonelle på den oppgaven som skal løses, heller enn at vi bruker penger på byråkrater som forteller hvilke tjenester vi ikke har råd til.
Øyvind Jonassen
Les flere leserinnlegg i ReAvisa-arkivet.
LIKER DU LOKALAVISA – VIL DU STØTTE JOBBEN SOM GJØRES?
REAVISA-VIPPSEN ER 54 02 82.
Her kan du lese ReAvisa på papir – gratis!
Her finner du avisa – plukk med deg gratis.
