Halvveis på juleturneen går turen hjemom Re og mamma for en lang og god dusj. I nesten en måned reiser Kristoffer (28) rundt som skjeggete nisse nå i førjulstida.
Les juleavisa på nettavisa – desember 2024 – gratis!
Lokalavisa møter en skjeggete reing utafor sjukehuset i Tønsberg. Med favnen full av gaver til pasientene på barneavdelingen her, som på alle andre barneavdelinger på sjukehus landet over.
Skjeggnissene kjører fra Nordkapp til Lindesnes, og nå er de ganske nøyaktig halvveis på årets førjulsturne som nisser – med EKTE skjegg, som det poengteres i Skjeggnissenes presentasjon av seg sjøl.
Skjeggmenn-klubb
Kristoffer Ness Brauti vokste opp i Re men flytta til Trøndelag for åtte år siden. Der fant han kjærligheten, ikke bare en gang, men to ganger. Så der har han blitt. – Han får ikke lov til å flytte hjem til Re igjen, spøker de skjeggete kameratene.
– Jeg følger med i ReAvisa og holder meg oppdatert på den måten, og det er stadig en telefon hjemmefra. Også er jeg hjemom ett par – tre ganger hvert år, forteller Kristoffer.
Da han flytta til Trøndelag ble han etter hvert med i en skjeggmenn-klubb, der de samler inn penger til gode formål.
Skjeggmann-nisse
– Vi ga det vi samla inn til store og etablerte organisasjoner, men irriterte oss over at det går med så mye penger til administrasjon. Vi tenke vi kunne samle inn og dele ut sjøl, helt uten administrasjonskostnader.
Dermed var Skjeggnissene etablert som en frivillig organisasjon, og hjelpa lot ikke vente på seg. De får bidrag fra folk og firma på vipps, og mange sponserorer stiller med gaver og utstyr.
Første julenisse-turné var i 2020, og det var for bra til å ikke fortsette med, forteller Ove Skjeggmann (46). Ja, han heter visst det, Skjeggmann til etternavn.
Svære skjeggnisser
Kristoffer har vært med i planlegging og støtte siden starten, og var med på sjølve turen som nisse sjøl første gang i 2022. Så dette er tredje året på rad som julenisse gjennom hele Norges land.
– Jeg er ikke så glad i jula, eller det vil si jeg er vel det – men ikke alt det med pynting og styr og alt det der – mer det med folka. Derfor er dette veldig fint, det gir juleglede.
– Vi får så mange smil, sjøl om mange barn er litt skeptiske. Det skjønner jeg. To svære nisser på nesten to meter hver seg. Men vi setter oss ned og tar det rolig.
Bor i bobil med henger
– Det er mange tøffe tilfeller på sjukehus rundt om, og spesielt hardt er det å se at sjukdom rammer barn, forteller Kristoffer på vei inn på en ny barneavdeling.
– Men alle smil og gode opplevelser veier opp for det, det er en veldig takknemlig oppgave å spre glede til de som kanskje trenger det mest.
De bor i en liten bobil og har en henger med gaver bak. Nå som de er i Tønsberg, benytter de anledningen til å ta turen hjem til Re.
Velvillig arbeidsgiver
– Vi må innom muttern og jeg gleder meg til en skikkelig dusj hjemme, forteller Kristoffer. Han har vært på veien siden 26. november og turen varer helt fram til lille julaften.
Til vanlig jobber han på Riis bilglass, en arbeidsgiver som viser veldig stor velvilje til prosjektet, forteller Kristoffer: – Jeg er heldig som får lov til å gjøre dette.
– Jeg hadde en del avspasering til gode etter overtidsjobb, pluss åtte dager med ferie til gode, pluss litt ekstra fleksibilitet fra arbeidsgiver. Da går det!
Julenissen får ha julaften i fred
Hver dag går det med tjue minutter til en halvtime på å gjøre seg klar som julenisse. Sjøl om skjegget er ekte, har det ikke blitt grått eller nærmest hvitt enda, som det egentlig skal være.
Derfor bruker de en slags sminke i skjegget som gjør det veldig lyst. De kler seg opp i en tjukk og god nissedrakt. De ser ut som den ekte julenissen.
– Men vi går ikke julenissen i næringa. Vi bare gir en hjelpende hand nå i førjulstida. Vi gir oss lille julaften, så han får ha julaften i fred.
Her kommer julehjertene opp på Revetal, tradisjonen tro:
Her finner du ReAvisa på papir – sjekk hentesteder: