Det er lønn som er den største utgiften for kommunen, og skal det monne er det antall årsverk som må ned, skriver Øyvind Jonassen i dette leserinnlegget.
Les papiravisa på nettavisa – gratis!
Her finner du avisa i Re og omegn.
Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
I en artikkel i Tønsbergs Blad, der Mette Vikan Andersen kommenterer forslagene til kutt i kommunebudsjettet, kommenterer hun til slutt i artikkelen at «det er et mål å unngå at fast ansatte i kommunen må sies opp».
Det er en mildt sagt oppsiktsvekkende uttalelse etter å ha foreslått å legge ned to skoler og to barnehager i kommunen.
Det er lønn som er den største utgiften for kommunen, og skal det monne er det antall årsverk som må ned. Hvis man tenker å legge ned skoler og barnehager uten at man skal ta ned antall ansatte er det vanskelig å forstå hva som er tankegangen.
Hvis det ender med så drastiske grep som å kutte skoler og barnehager, noe som rammer innbyggerne brutalt i sitt nærmiljø, så er det provoserende at kommunedirektøren er mest bekymret for at eventuelle overtallige ikke skal ha arbeidsplassen sin i Tønsberg kommune.
Kommunen er til for å løse innbyggernes behov, ikke omvendt.
Det bør være et mål å effektivisere Tønsberg kommune, og en effektiviseringsgevinst er størst der vi gjør grep som gjør at vi kan ta ned antall årsverk. Det gir umiddelbar og varig virkning i økonomien.
Norge skriker etter kvalifisert arbeidskraft, og eventuelt overtallige bør lett kunne allokeres til andre oppgaver. Det er det som skjer i øvrig arbeidsliv.
Da jeg var medlem av både formannskapet og kommunestyret i forrige periode foreslo jeg at det i perioderapportene skulle rapporteres på antall ansatte fortløpende, og at endringer skulle begrunnes. Dette fikk bredt flertall.
Begrunnelsen for det var at vi til stadighet opplevde at det ble ansatt folk i kommunen til tross for at det var uttalt at vi hadde mer eller mindre stopp i ansettelser. Dette ble aldri fulgt opp.
At det ansettes personer hele tida i den «skarpe enden» innen helse og omsorg der innbyggernes behov dekkes av «varme hender» er en forutsetning for at disse tjenestene går rundt. Det er lett å forklare.
Det er vanskeligere å forstå alle de administrative stillingene som dukker opp ganske jevnlig. I den senere tid har også kommunen utlyst en stilling som spesialrådgiver for kommunedirektøren.
Det er en stilling som har kvalifikasjonskrav som fullt ut tilfredsstiller det man ville søkt etter som kommunedirektør eller kommunalsjef. En av begrunnelsene for kommunedirektørens høye lønn er arbeidspress og arbeidsmengde.
Når man i neste sving ansetter en person som skal gjøre mye av denne jobben så kan man jo stille spørsmål rundt den begrunnelsen.
Noe som gjør det ekstra vanskelig å få til kutt i egne organisasjoner er at det ikke finnes noen fordeler for den enkelte leder å slanke sin avdeling. Deres individuelle lønn er et produkt av størrelsen og omfanget av det området de leder.
Området teknikk og næring virket i «handlingsrom 2023» som om var mer eller mindre fredet for kutt. De kom opp med forslag som å kutte i gressklipping osv, men så aldri på selve bemanningen der den reelle innsparingen ligger.
I tillegg er det bundet opp store midler i maskiner og utstyr som brukes en brøkdel av året. Her må det være mulig å tenke nytt, og heller bruke lokale bedrifter til å løse flere av disse oppdragene enn det som er tilfelle i dag.
For kommunedirektøren burde det være et uttalt mål at antallet ansatte i kommunen skal ned, og at kvaliteten på tjenestene skal opprettholdes. Det burde man få til med naturlig avgang, men der man ikke har kompetanse som kan flyttes på internt bør det også vurderes oppsigelser ved overtallighet.
Det er det som skaper handlingsrom på lengre sikt.
Øyvind Jonassen, Revetal.