Maktkonsentrasjon står mot mangfold og bredde, skriver Heming Olaussen (SV).
Les også: – Dette skaper stor skuffelse og forbannelse.
Øyvind Jonassen (H) tar i to påfølgende utgaver av ReAvisa og Tønsbergs Blad til motmæle mot min kritikk av Høyre, FrP og AP fordi de gikk sammen om å redusere antall kommunestyrerepresentanter i Tønsberg fra 49 til 43. SV, Venstre, KrF, SP og Rødt stemte for 49. MDG stemte for 45.
Mitt anliggende er demokratiets vilkår. Jeg mener ikke at et stort antall representanter i seg sjøl er en garanti for bedre folkestyre. Hvis kommunestyret for eksempel hadde bestått av kun representanter for Høyre, Frp og AP ville jeg definitivt ikke ment det.
Poenget er at større antall sikrer større bredde og mangfold, dvs. bedre representativitet i kommunepolitikken. Flere partier betyr at flere velgere fra alle områder i kommunen vil ha sine talspersoner til stede der avgjørelser blir tatt – i kommunestyre, formannskap og hovedutvalg.
I dag er det ni partier. AP, SP, KrF, MDG, SV, Rødt, Venstre, FrP og Høyre. Jeg ser ikke annet enn at det er en berikelse av kommunepolitikken. Flere nye ideer – flere gode løsninger.
Man må forhandle og skape allianser – ingen har maktmonopol, sjøl om posisjonen etter min mening er litt for glad i å bruke det knappe flertallet sitt til å lukke ørene for andres gode forslag i en del saker.
Jonassen bedriver tallgymnastikk i sitt tilsvar. For Høyre handler det meste om penger. Og demokratiet er visst alt for kostbart til at partiet synes det er en god ide å betale for det.
Jeg mener at vedtaket om at nye Tønsberg kommune (som er veldig lik gamle Tønsberg kommune, og ikke så «ny» at det gjør noe) skulle evaluere erfaringene fra kommunens første periode langt på vei har vært et skuebrød. Et skuespill.
For det første fordi perioden har vært prega av pandemi, og møter på Teams. Det har vært veldig spesielt. Jeg minnes jo også godt hvordan «gutta boys» fra Tønsberg i Fellesnemnda før sammenslåinga prøvde å forhindre at kommunens plan- og bygningsutvalg skulle utvides fra 7 til 11.
Det var ikke måte på hvor umulig det skulle bli – det var visst enklest (mest behagelig?) med noen få innvidde i det kanskje viktigste utvalget i kommunen? Nå blir det fortsatt 11, så angsten for demokrati og bredere innsyn var visst ikke så velbegrunna likevel.
Dernest fordi det viste seg at evalueringa var lite verdt når det kom til antall representanter. Det man ble enige om i evalueringsgruppa ble forkasta rundt første sving. «Noen hadde snakka sammen».
Dette har fått Senterpartiet til å steile. Varaordfører Steinar Solum og SP gikk ut i ReAvisa og var rasende på Arbeiderpartiet, som han opplever svikta i denne saken. SP stemte til og med for å redusere ordførerlønna.
Men flertallet sikra at ordførerlønna fremdeles skal ligge over stortingsrepresentantene. Man kan jo lure på; var det virkelig så viktig for AP å redusere antall folkevalgte, at de satte samarbeidsklimaet i opposisjonen i fare?
Posisjonen sprakk så det dundra: KrF og SP gikk sammen med oss, MDG gikk sin egen vei, og AP allierte seg med Høyre og FrP. Ikke rart Jonassen og Høyre er fornøyd.
Det er tross alt bare et drøyt år til neste kommunevalg. Hva AP driver med er politisk helt uforståelig. Det er derimot ikke vanskelig å forstå Solums reaksjoner.
49 er sjølsagt ikke noe magisk tall for et best mulig folkestyre. Men de store partienes vilje til å bygge ned antall og representativitet bør bekymre flere enn de mindre partiene.
Maktkonsentrasjon står mot mangfold og bredde. De store vil gjerne redusere de små enda mer, så de kan sikre egen makt. Vi små er åpenbart til bry.
Og det tror jeg vi kommer til å fortsette med. I denne kommunen er det virkelig behov for at makta blir sett i korta.
Om Høyre (og AP og FrP) liker det eller ikke.
KOMMUNESTYRE-REPRESENTANT FRA RE: Heming Olaussen (SV). Foto: Stian Ormestad.
Leserinnlegg: Hvor godt kommer Re, Vear, Sem, Husøy og Barkåker til å bli representert?
Leserinnlegg: Når makta ter seg i Tønsberg?
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
Les mer om lokalpolitikk i Re.
