Det er ikke så ofte det skjer. Men 18. mai – dagen etter den store demokratidagen, der folkestyret hylles fra alle talerstoler – fant AP, Høyre og Frp sammen om en felles sak i Tønsberg kommunestyre: Å begrense folkestyret i vår kommune, skriver Heming Olaussen (SV).
Les mer om kommunesammenslinga mellom Re og Tønsberg i ReAvisa-arkivet.
Etter mye spill fram og tilbake, ble de enige med seg sjøl om at vi bare trenger 43 kommunestyrerepresentanter i neste periode. Ikke 49 som i dag.
Egentlig ville de helst hatt bare 39, men 43 var liksom en slags konsesjon til oss andre. Det kommer jo nye muligheter seinere for å kutte enda mer.
Hvorfor er dette viktig? Politikere er jo ikke så populære for tida uansett, så noen færre er sikkert både billigere og mer «effektivt»?
En ting er at det ikke blir mye billigere når flertallet samtidig vil sikre at noen politikere (i utvalg for plan og bygg) skal få vesentlig høyere godtgjøringer, og de stemmer ned forslag om at ordførergodtgjøringa ikke bør overstige det en stortingsrepresentant får.
Men saka er mer alvorlig enn som så: Det handler om at velgerne er mangfoldige – de bor ulike steder i kommunen, de har ulik alder og forskjellig kjønn, ulike livserfaringer og yrker. Velgere er mangfoldige – og det bør også deres representanter være.
De store partiene kan godt unnvære en representant eller to, og likevel ha en gruppe som representerer mange slags velgere. Men de små partiene vil lide under dette. Fra å ha 3 eller 4 representanter blir det kanskje 2. Fra å ha 2 til å bli 1. Fra å ha 1 til ingen.
Hvor godt kommer Re, Vear, Sem, Husøy og Barkåker til å bli representert når mange partier får bare 1, 2 eller 3 representanter? Vil det ikke lett bli sånn at de fleste partier vil ha en fra gamle Tønsberg på topp?
De store partiene kan kanskje koste på seg å ha en annen toppkandidat, for de veit at de uansett får inn mange – den tøffe prioriteringa må de mindre partiene ta. Det er de som blir nødt til å avveie alder, kjønn, geografi og bakgrunn opp mot hverandre når de skal prioritere på sine valglister.
Jo færre representanter, jo trangere nåløye. Men det bekymrer åpenbart ikke de maktglade i AP, Høyre og FrP – de tenker på seg sjøl, og ser åpenbart gjerne at de kan bli kvitt noen «brysomme» ved neste valg.
Ved de fleste korsveier ser vi dette mønsteret; Tross all mulige fine ord om folkestyre og mangfold, vil de store partiene gjerne beholde makta for seg sjøl. Små partier betyr bryderi. Spørsmål, kritiske vinklinger, andre perspektiver.
AP er et sånt maktparti som til tider kan opptre passe arrogant overfor mindre partier. Høyre har historisk sett alltid vært mest opptatt av å sikre elitene. Det nye er at populistene i FrP legger seg på samme linje som de andre større partiene. Kua glemmer at hun har vært kalv.
Et pussig element i dette er at kommunestyrepresentant nummer 49 i det nåværende kommunestyret er FrPs Trond Ekstrøm fra Re. Han ville ikke vært representant i dag, om de store hadde vedtatt i 2019 det de vedtok 18. mai 2022.
Selve prosessen er også ganske bemerkelsesverdig, og får en til å spørre seg om vi har vært vitne til et politisk spill? Ei arbeidsgruppe bestående av samtlige partiers gruppeledere kom fram til ei anbefaling om fortsatt å ha 49 kommunestyrerepresentanter.
Da omtrent de samme politikerne møttes i formannskapet, ble lista lagt på 45. Noen dager seinere ble det klart at noen hadde snakka sammen, og plutselig var det 43 representanter som samla de tre store.
Ære være SP, Rødt, Venstre og KrF som stemte sammen med SV om å beholde 49 representanter. Men mønsteret er jo overtydelig: De mindre partiene kjemper for et bredt og sammensatt demokrati – de store vil helst beholde makta for seg sjøl.
SV gjør det ikke så verst på meningsmålingene for tida, og vi har trua på et godt valg og flere enn de tre representantene vi har i dag ved kommunevalget i 2023. Så dette handler ikke primært om oss, men om et oppriktig ønske om å ha et bredt, representativt og mangfoldig demokrati i Tønsberg kommune.
Det satte AP, Høyre og FrP bom for i kommunestyret 18. mai. De vifta sikkert med flagg den 17. mai. Til ære for folkestyret.