GJØR KLART TIL SALG: Kålrota dyrkes, lagres, vaskes, kvalitetskontrolleres, stables og pakkes helt klart til å legge i hylla på butikken – alt sammen står Paul Christen Eikeberg og hans folk på Hem gård i Undrumsdal for. Likevel får han bare litt under halvparten av det kålrota koster i butikken. Foto: Stian Ormestad.
NRK Debatten-programleder Fredrik Solvang viste til ei kålrot dyrka fram her i Re, da han illustrerte hvor lite bonden sitter igjen med av det du betaler i butikken. Faktisk under halvparten går til bonden.
Dette kunne du lese først i ReAvisa på papir mars 2022.
Før vårens landbruksoppgjør mener de to lokale bøndene, Paul Christen Eikeberg (44) på Hem gård i Undrumsdal og Frode Riis (45) på Klokkergården i Ramnes, at det trengs sterkere lut enn noen gang.
– Vi er lei av å sitte igjen med smuler, etter å ha gjort mesteparten av jobben, sier Re-bøndene.
Urettferdig regnestykke
STOLTE RE-BØNDER: – Det er jo fordi vi er så engasjert i det vi driver med, at vi føler at vi må si ifra, forteller Frode Riis på Klokkergården i Ramnes og Paul Christen Eikeberg på Hem gård i Undrumsdal. Begge frykter for framtida til bøndene, hvis de ikke får bedre betalt for jobben de gjør. Foto: Stian Ormestad.
De prater på vegne av seg sjøl og andre bønder som er lut lei av hvordan debatten blir hver vår, før landbruksforhandlingene. Så lei er han, at Paul Christen stilte sine kålrøtter til disposisjon for Debatten på NRK.
Der satte programleder Fredrik Solvang opp følgende regnestykke, som viser at prisen godt og vel dobler seg fra bonde til butikk: – Dyrket, gjødslet, vannet, stelt, høstet, lagret på kjølelager, sortert og vasket, får Paul Christen Eikeberg betalt 12 kroner og 5 øre kroner per kilo kålrot.
KLART FOR SALG: – Alt er pakka og klart – det er ikke noe mer jobb i det hele tatt. Likevel er det noen andre som tjener mer på det bonden har dyrka fram og gjort helt klar for salg, enn oss bønder, forteller Re-bøndene Paul Christen Eikeberg og Frode Riis. Foto: Stian Ormestad.
– Så er det ingen som rører kålrota, før kunden i butikken betaler 24 kroner og 90 øre per kilo.
Gjør all jobben – tjener minst
– Den neste som tar i denne kålrota, det er deg. Vi gjør alt, til og med kvalitetskontroll og sortering og stabling i kasser. Alt er pakka og klart – det er ikke noe mer jobb i det hele tatt med denne kålrota, forteller Paul Christen til ReAvisa.
– Likevel er det noen andre som tjener mer på kålrota jeg har dyrka fram og gjort helt klar for salg, enn meg.
Frode Riis mener det er enda verre med korn.
Kornet fordyres med hundregangen?
Regnestykket hans viser at det bonden sitter igjen med etter å ha solgt sitt korn, kan ganges med opptil hundre i forhold til hva butikken sitter igjen med av fortjeneste på salg av det ferdige brødet.
Her trengs det mer foredling, flere ingredienser og flere ledd enn rett fra bonde til butikk, men likevel mener de lokale bøndene at den enorme prisforskjellen ikke kan forsvares.
Kornet har en ting til felles med kålrota og det meste annet som bønder produserer: Det mest fordyrende leddet for forbrukerne virker å være det aller siste leddet, nemlig butikken.
– Veldig provoserende
MYE JOBB – LITEN FORTJENESTE: Bondeyrket er hardt med mange og lange arbeidsdager, og bonden sitter igjen med mindre og mindre nå som utgiftene også løper løpsk. Foto: Stian Ormestad.
– Hvorfor maten er dyr? Det er hvert fall ikke bonden sin feil!, tordner Re-bøndene i prat med ReAvisa. – Dette er veldig provoserende, og det er viktig at forbrukerne får opp øya og skjønner dette.
– De som så vidt tar i varene stikker av med mesteparten av fortjenesten. De bærer kassa inn i butikken, legger varene i hylla, og biper gjennom kassa. Også er det bonden som får skylda for at maten er dyr. Det er helt på trynet, mener bøndene:
– Rett og slett dårlig gjort.
Sitter igjen med smuler
– Alle piler peker nedover for oss bønder, mens de peker oppover for de fleste andre. Til slutt blir gapet for stort. Det er på tide at vi får skikkelig betalt for å lage god norsk mat. Dattera mi skjønner ikke at jeg gidder. «Du jobber hele tida, pappa». Uten at vi får betalt for det.
– Hvilken som helst økonom hadde jo bare rista på hue av det jeg driver med, forteller Frode: – Det er så mye greier, at du aner ikke. Så mye jobb, risiko, og nå utgifter som løper løpsk, for så å sitte igjen med så lite.
– For oss som har vokst opp på gård og tatt over familiegården, så ligger det i blodet. Vi er kjempestolte over å dyrke god, norsk mat. Men nå er det flere som ikke har råd til å drive videre, og da blir vi bekymra for framtida til norsk matproduksjon.
Systemet må brukes riktig
PROTEST: Re-bønder har aksjonert i forbindelse med jordbruksforhandlingene hver vår år etter år, men nå trengs det sterkere lut, mener Frode og Paul Christen. – Forbrukerne må få opp øya for åssen detta funker, der bonden sitter igjen med smuler, mener de. Arkivfoto.
– Vi er prisgitt haugevis av faktorer helt utafor vår kontroll. I 2018 hadde vi tørkesommer, så fikk vi en pandemi, så en strømkrise og nå høye drivstoffpriser på toppen av det. Vi må investere i moderne maskiner for å effektivisere og møte miljøkrav.
– Kunstgjødsel-prisene har skutt i været. Nå er det bønder som ikke får te’ å kjøpe inn kunstgjødsel, engang. Da blir verdikjeden, der bonden sitter igjen med minst, så utrolig provoserende.
Dette er en utvikling som har gått i feil retning over lang tid. Men hvordan løse det? Det er ikke systemet i seg sjøl som er problemet, mener Paul Christen og Frode i prat med ReAvisa, det er heller hvordan det praktiseres.
– Mye som står på spell
– Vi må få et nytt fokus før årets landbruksforhandlinger. Vi kan ikke fortsette å skylde på bonden. Det er så mye som står på spell. Vi ser hvordan verden utafor våre landegrenser påvirker oss, først pandemi og nå krig i Ukraina.
– Russland er verdens største produsent av matkorn, og Ukraina er den fjerde største. Samtidig bygger vi ned matjord – også her i Re, der vi har den flotteste matjorda som finnes – pluss at vi risikerer at bønder ikke makter å drive jorda med for store utgifter og altfor lite inntekter. Så ille er det.
– Jeg ville aldri råda neste generasjon å overta gården, sånn som det er nå, forteller Frode. – Alt dette her, det er ikke en «bonde-sak» – det er noe som berører oss alle:
– Uten mat, hva skal vi gjøre da?
Dette kunne du lese først i ReAvisa på papir mars 2022.
STOLTE MATPRODUSENTER: – Vi elsker det vi driver med, men vi kan ikke produsere mat på dugnad, understreker Frode Riis på Klokkergården i Ramnes og Paul Christen Eikeberg på Hem gård i Undrumsdal. Foto: Stian Ormestad.
Sjekk også: Hvem skal produsere maten din?
Leserinnlegg: Matproduksjon på dugnad?
Les mer om landbruk i Re.
