En av de siste konsertene ReAvisa dekte før korona, var Torgeir Waldemar. Den første etter korona, er også Torgeir Waldemar. Ventetida der imellom har vært veldig lang, men den ble kjapt glemt.
Les også: Torgeir Waldemar erklærer sin kjærlighet til musikken.
Ikke siden Revårock-gjengen sørga for et fullsatt Rockefeller, da festivalen flytta fra kubeite i Fon til rockens storstue i Oslo, har musikk-krefter fra Re satt så preg på hovedstaden.
Søndag 20. mars 2022 samla Torgeir Waldemar Engen (47) en fullsatt Opera.
Starta mutters aleine på den store scenen
Det er nesten så man må klype seg i armen. Vi har sett ham mutters aleine på scenen på Re minifestival, vi har sett ham med trio på Rockstream, med mye mer – og nå dette. Og alt sammen – alt fra solo-opptredener til større opplegg – har vært en nytelse. Alltid.
Men aldri har vi vel sett han i en så grandios setting som dette: «Torgeir Waldemar – The Ballerina Session».
Han starta riktignok mutters aleine på den store scenen, foran den digre salen på hovedscenen.
Uvanlig folksomt på scenen
Første sang ut var «Fallin’ rain» av Link Wray, en antikrigssang som er urovekkende aktuell den dag i dag. Og fra da av, fortsatt mutters aleine på scenen, hadde han hele operaen fanga i sin musikalske verden.
Flere sanger kom sårt og aleine, før sjølvaste Tuva Syvertsen kom med på fele. Ekstra nakent blir det når Torgeir Waldemar, kjent for å være en rikelig ansiktsbehåret mann, har tatt skjegget.
Vår lokale helt fikk selskap av sine trofaste musikere i første rekke, deretter av strykere, blåsere, dansere – og det hele blir en magisk musikalsk opplevelse. Det var oppimot tjue folk på scenen, alt i alt.
Tida stoppa litt opp
Det toppa seg med «Black Ocean» som varte i – jeg aner ikke, det kan ha vært ti minutter, et kvarter, eller kanskje en halvtime? – uansett, tida stoppa litt opp.
Denne konserten sto på planen da Norge stengte ned for to år siden. Torgeir Waldemar – og alle vi i salen – har venta på dette lenge, og Torgeir sjøl har jobba med oppsetninga i tre år.
Mange av elementene i Opera-forestillingen kjenner vi igjen fra den siste giggen ReAvisa dekte før korona, på Stasjonen «hjemme» i Tønsberg.
Ekte og særegent
Som for eksempel at trommisen blir bakka opp av en perkusjonist med masse duppeditter som lager lyder – blant annet en kjetting som slås i bakken og rasles med på vei opp igjen. Kjettingen ble riktignok håndtert av dansere i Opera-versjonen.
Og vi kjenner igjen instrumenter og diverse «instrumenter» – lyd lager de hvert fall – som har vært med på gigger også her i Re.
Denne karen søker ikke det perfekte og plettfrie musikalske uttrykket, men det ekte. Og helt klart særegne.
En småsur banjo
– Dette er garantert det mest elendige instrumentet som har vært på denne scenen noen gang, sa han om den gamle småsure banjoen han sverger til. Den henger så vidt sammen.
Og det var ikke alltid at capoen satt som støpt, det var en gitarforsterker som tok kvelden underveis – men når det først låter, så låter det ekte og det låter bra.
Og apropos låter bra: Ei låt, som slippes snart, fikk sin urpremiere denne kvelden.
Mange reinger i salen
Sammen med Charlotte Qvale går Torgeir Waldemar i en langt lettere musikalsk retning med reine countrypop-tendensene på den nye låta, som vi gleder oss til å høre igjen. Denne sangen blir å finne på det nye albumet, der singelen «Dover» allerede er ute.
Aller siste sang ut ble spilt strømløst, der hovedpersonen, sammen med hele resten av gjengen, sto ytterst på scenekanten og spilte på kassegitar til allsang. Og fikk stående applaus.
Som alltid på Torgeir Waldemar-konserter, så var det mange reinger i salen – men vi var nok i mindretall denne søndagskvelden i en fullsatt Opera.
For denne karen, oppvokst på Jarberg i Ramnes, har blitt en stor musikalsk skikkelse – både nasjonalt og også etter hvert internasjonalt.