Onsdag aksjonerer private barnehager over hele landet – også her i Re. Men her er det noe som svir mye mer enn regjeringas kutt: Kommunesammenslåinga.
Les også: – Klart vi tenker på om det er kroken på døra eller ikke.
Gamle Re kommune brukte langt mer penger på barnehager, enn det gamle Tønsberg kommune gjorde. Fra og med neste år skal de bruke enda mindre penger på barnehage i den nye sammenslåtte storkommunen.
Det går utover både kommunale og private barnehager. Linnestad barnehage SA beskriver kontrasten før og etter kommunesammenslåing i et brev til våre folkevalgte i den nye storkommunen:
Storkommunen drifter på et absolutt minimum
«Det å komme fra en kommune som tenkte tidlig innsats, og, slik vi ser det, satset på barn og unge, og over til en kommune som absolutt drifter på et minimum, er en stor overgang.
Dette forringer vår kvalitet i hverdagen og skaper en uro for framtidig drift», skriver foreldrenes styreleder pluss daglig leder i brevet.
Tallenes tale er brutal: Linnestad barnehage får rundt en halv million kroner mindre i tilskudd fra kommunen i 2022.
Regjeringas kutt er småtteri i forhold
Det er et betydelig større kutt enn det kuttet som private barnehager aksjonerer mot onsdag, der de stenger barnehagene tidligere i protest mot regjeringas kutt – det dreier seg om snaut 100.000 kroner for Linnestad barnehage.
Men når dette kuttet kommer på toppen av det kommunale kuttet, så blir situasjonen fryktelig vrien. Så vrien at Irene Linnestad, daglig leder i Linnestad barnehage, frykter for framtida til den tjue år gamle foreldreeide barnehagen med 60 plasser.
På sikt spøker det også for Ramnes private barnehage i Bergsåsen med 90 plasser, forteller daglig leder der, Gunhild Lie. Totalt 150 kommunale barnehageplasser i Re, med andre ord.
Budsjetterer med et stort underskudd
Ramnes private barnehage mister hele 800.000 kroner i tilskudd fra kommunen. Kuttet fra regjeringa utgjør drøye 100.000 kroner – det vil si nesten oppunder millionen mindre penger i 2022 enn i 2021.
– Det er klart det er dramatisk. Vi har kutta utgifter fra å først gå 600.000 i minus i 2022 med samme nivå som i 2021, til å nå gå 200.000 i underskudd – for underskudd blir det åkke som, forteller Gunhild på vegne av Ramnes private barnehage.
– Det er ikke realistisk å få til et nullbudsjett i 2022. Vi må betale strøm, vi må ha dopapir – vi må drifte en barnehage, rett og slett.
Sparer oss til fant
Det er allerede blitt spart inn noe på kortere åpningstid og lengre feriestengt, blant annet. Men totalt sett frykter de to daglige lederne at vi sparer oss til fant i den nye storkommunen.
– Det må bli færre ansatte hvis vi skal klare å få det til å gå rundt. Da frykter vi økt sjukefravær, blant annet – og så går vinninga opp i spinninga. Både for oss private, og de kommunale.
De to private barnehagene her i Re som er organisert i Private barnehagers landsforbund (PBL) som aksjonerer på onsdag, er begge foreldreeid.
Alt eies av foreldrene – alt går til barna
– Her går absolutt alt til barna, et eventuelt overskudd går tilbake til drift. Ingenting blir tatt ut i utbytte eller noe annet. Barnehagene eier også byggene.
Det er en god måte å drive barnehage på, forteller de to daglige lederne som styrer ut ifra det foreldrene bestemmer i styrene. Ramnes private barnehage er et foreldreeid AS, og Linnestad barnehage er et foreldreeid SA.
Men nå spøker det for framtida til alle private barnehager, også de foreldreeide, advarer Irene og Gunhild.
Gode tider i Re, trange tider i Tønsberg
– Vi var heldig i Re, da ble det satsa på barn og unge, og vi lå stort sett på, og noen ganger over, det nasjonale nivået for tilskudd til barnehager. De lå lavere enn det nasjonale nivået i gamle Tønsberg. Nå skal det kuttes enda mer, og den nye kommunen ligger langt under det nasjonale nivået.
– Samtidig som vi får mindre inntekter, øker utgiftene. Det sier seg sjøl at dette blir utfordrende å drifte framover, hvis ikke det blir en endring.
Håpet er en romsligere økonomisk situasjon i kommunen framover. Men uansett utvikling, så henger de private barnehagene ett par år etter.
Har drifta på Re-tall fram til nå
Det er nemlig sånn at de private barnehagene får tilskudd ut ifra hvor mye penger kommunen bruker på sine kommunale barnehager. Og det regnes ut fra tall to år tilbake.
Derfor blir 2022 det første året barnehagene i gamle Re kommune drifter på tall fra nye Tønsberg kommune. Fram til og med dette året har Re-tall vært gjeldende.
– På sikt står vi i fare for å legge ned. Vi kan ikke drive i minus i mange år. Vi har en liten buffer å gå på fra Re-tida, som vi kan ta av. Men ikke så veldig lenge.
Positive til aksjonen
– Det er viktig å kommunisere at regjeringas kutt, pluss kommunens kutt, det slår beina under også denne typen barnehager – foreldreeid og ikke-kommersiell. En kommunal barnehage kan ikke gå konkurs, men det kan vi.
– Vi etterlyser en helhetlig tilnærming, ikke sånn som nå som det kuttes stykkevis og delt, fra alle hold. Det vil i lengden være en uholdbar situasjon.
Når det gjelder tilbakemeldinger fra foreldre på onsdagens aksjon, så er tilbakemeldingene udelt positive, forteller Gunhild til ReAvisa.
Da stenger de to private barnehagene klokka 14.00 i protest.