Vi har vært gjennom to sammenslåinger på drøyt to tiår. Den siste er fortsatt en vrien sak å svelge for mange i bygda vår. Nå kan et regjeringsskifte bety omkamp – hva mener du?
Fra arkivet: Folket har talt, og de sier nei til kommunesammenslåing.
At det blir større velvilje for å la gamle kommuner få tilbake sin sjølstendighet, det må vi nesten regne med med ei ny regjering.
Og rundt om i landet mobiliseres det til omkamper. Hva med her i Re?
Føler at folket ble overkjørt
ReAvisa har snakka med flere av de som tok til motmæle i sammenslåingsdebatten, enten de var i mot sammenslåing i seg sjøl, eller de var kritiske til hvordan de føler at folket ble overkjørt.
Det var innbyggere som mobiliserte mot sammenslåing, men som ble klubba ned på folkemøter. Og det var folkevalgte som motsatte seg sammenslåing med Tønsberg og etterlyste en ny folkeavstemning, uten å få flertall for det.
Det vi fikk var folkemøter med begrensa mulighet til innspill, pluss en innbyggerundersøkelse som utelukka et ja eller nei-svar til sammenslåing – kun retningsvalg.
«Folkeavstemning-finte»
Dette er en verkebyll fortsatt for mange i bygda vår. Mange føler seg overkjørt – og lurt. Folkeavstemninga var i virkeligheten ei finte:
«Stem på parti, uavhengig av hva vi mener om sammenslåing – det har vi folkeavstemninga til», ble det sagt i debattene før lokalvalget 2015 – det som skulle bli det siste lokalvalget for Re kommune.
Så flertallet av folket stemte nei til sammenslåing i folkeavstemninga. Samtidig som flertallet av velgerne stemte på et parti som sa ja til sammenslåing.
Kreativt politisk håndverk
Makta ja-flertallet fikk brukte de til å overkjøre folkevilja – uten en ny folkeavstemning, og egentlig uten et gyldig mandat til å bruke makta si på den måten i manges øyne.
Folk hadde stemt inn ja-folk, vel vitende om at de hadde lova å respektere et nei i folkeavstemninga. Noe de ikke gjorde, eller hvert fall på et kreativt vis overså.
Dette kunne nok folk flest ikke se for seg kunne skje. Bare noen år etter forrige sammenslåing, der folket ble hørt i en folkeavstemning.
Hastverksarbeid
Først var vi gjennom en frivillig sammenslåing av Ramnes og Våle til Re i 2002, etter et ja-flertall i folkeavstemninga. Riktignok med et marginalt flertall, men likevel.
Derfor var det for mange en overraskelse at sammenslåingskjøret var på’n igjen bare noen få år seinere. Men sånn ble det, og sammenslåing ble trumfa gjennom. Så fort som bare mulig.
Før velgerne rakk å si sin mening på nytt, i et nytt lokalvalg for Re kommune. For neste gang vi gikk til valgurnene, var det for å stemme inn folkevalgte i nye Tønsberg kommune.
Frivillig sammenslåing?
Re satte rekord som kommunen med kortest levetid gjennom hele norgeshistorien. Etter 18 år som Re kommune var det kroken på døra.
Og det til tross for at Re var en suksess, og ble framheva som et strålende eksempel på noe så sjeldent som en fullstendig frivillig kommunesammenslåing her til lands.
Nå blir det hardnakket påstått fra flertallet av våre folkevalgte fra den gang at dette også sammenslåinga med Tønsberg er en frivillig sammenslåing, med et flertall for det i kommunestyret.
Sammenslåinga stinker
Kjøss meg i ræva, kommenterte en ReAvisa-leser, da flertallet av de folkevalgte kom en hyllest til den demokratiske prosessen: Hadde den måten å vri og vende på demokratiet vært en yogaøvelse, hadde du endt opp med å snuse deg sjøl i ræva.
ReAvisa-leseren mente sammenslåingsprosessen stinka. Med henvisning til folkeavstemning-finta, den ledende innbyggerundersøkelsen uten det viktigste alternativet «ja eller nei», med mer.
Og denne vedkommende er ikke aleine om det. Det merker vi veldig godt, her i lokalavisa.
Fortsatt en sår sak for mange
Nå, med et regjeringsskifte der spesielt Senterpartiet har gått langt i lovnader om å oppløse sammenslåtte kommuner, er det interessant å lodde stemninga også her i Re.
En indikator er reaksjonene i et ellers svært så sivilisert kommentarfelt hver gang lokalavisa skriver om noe som kan henges på tema kommunesammenslåing.
Da eksploderer det – et tydelig tegn på at det fortsatt er en sår sak for mange i lokalsamfunnet vårt.