Her har godt over 10.000 ungdommer fått sin videregående opplæring gjennom 40 år

SKOLEN I SKAUEN: En populær jubilant, der det jobbes godt av ansatte og elever – så godt at lave tall for frafall og gode resultater over hele linja legges merke til langt utafor Re. Foto: Stian Ormestad.

I dag starter 813 elever her – på dagen 40 år etter at skolen åpna dørene for aller første gang.

Sjekk også: Etterlengta bursdagsgave til en populær 40-årsjubilant.

I dag, onsdag 18. august 2021, er det skolestart for alle skoleelever i grunnskole og videregående skole. I Re har vi fem grunnskoler med drøyt hundre skolestartere, en ungdomsskole og en videregående skole.

På Re videregående skole kommer 813 elever til første skoledag i dag. Det er flere enn noen gang tidligere i skolens 40 år lange historie.

Flere tilbud før – flere elever nå

Det er nemlig 40 år siden skolen åpna dørene for første gang, nettopp 18. august 1981. Vedtaket fra fylkesskolestyret var at Re videregående skole i skoleåret 1981 – 1982 skulle ha 16 klasser, med 10 ulike utdanningstilbud.

RE VGS-REKTOR: Sindre Leuschner Bjerkeseth er nåværende rektor, gjennom jubileumsåret. Arkivfoto: Re VGS.

Den gangen var det mange flere tilbud på skolen enn det er i dag. Følgene grunnkurs ble tilbudt:

Allmenne fag, maskin- og mekanikerlinje, bygg- og anleggslinje, plate-, sveis- og konstruksjonslinje, elektrolinje, sosial- og helsefag, husholdningsfag.

Pluss noen kortere og lengre grunnkurs i husflids- og estetiske fag: Tegning/form og farge som halvårig grunnkurs, eller som toårig grunnkurs, og tre- og metallforming som halvårig grunnkurs.

Endringer helt fra starten

Elevene ville det litt annerledes den gang; bygg- og anleggslinja ble til tømrerfag, mens en av klassene som var planlagt med husholdningsfag og en av klassene med tegning, form og farge ble til sosial- og helsefag.

Første skoleår i 1981 – 1982 starta 217 elever på grunnkurs.

I år vil det være 322 elever i 1. klasse.

Elevene vil fordele seg på studiespesialiserende, idrettsfag, bygg- og anleggsfag og helse- og sosialfag.

Et innlandsområde uten videregående skole

RE-RUSSEN: Et bilde fra ReAvisa-arkivet, fra en tidligere russedåp på Re VGS. Arkivfoto: Stian Ormestad.

Så hvordan endte en videregående skole midt i skauen oppe på en kolle i Ramnes?

Det hele starta med tre utredninger som ble lagt fram for Stortinget i perioden 1967 – 1970 som førte til at «Lov om videregående opplæring» ble vedtatt i 1974.

I Vestfold jobba skolekomiteen raskt, og allerede i 1973 hadde man bestemt seg for at fylket skulle deles inn i sju inntaksområder.

Ett av disse ble midtre Vestfold, som besto av de kommuner som helt eller delvis lå vest for E18: Ramnes, deler av kommunene Våle, Andebu, Hof, Lardal, Sem, Borre og Stokke.

Skole og boligutvikling

I denne delen av Vestfold var det ingen videregående skoler, og skolekomiteen la fram tre alternativer til plassering av skolen: I Stokke, i Andebu og i Ramnes.

Etter en prosess i kommunene kom komiteen fram til at skolen burde ligge på Linnestad i Ramnes. Ramnes kommune hadde aldri kommet med noe tilbud og tomt der, og en tomt i Bergshaugen (senere Bergsåsen) passa kommunen bedre.

Her var det større muligheter for flere tomter for boligutvikling.

Idrettsskolen

SPREKINGER: Rundt skolestart for et nytt skoleår er det hvert år en stor styrkeprøve for alle elever og ansatte ved skolen: Re triatlon, med sykling og løping til og fra skolen, og svømming på Langevann. Arkivfoto: Stian Ormestad.

I dag er skolen kanskje mest kjent for å være en idrettsskole. Det var i 1983 – 1984 at tilbudet kom for første gang, først som et kombinert tilbud med 15 elever på idrettsfag og 15 elever på helse- og sosialfag, som hadde fellesfagene sammen, og idrettsfagene/helse- og sosialfag hver for seg.

Dette var et spørsmål Ramnes IF-ildsjel Alfred Ringdal hadde tatt opp allerede før skolens oppstart, men da var det ikke aktuelt.

Tanken til Alfred var at Re skulle ha ansvaret for ski og sykkelsatsningen i fylket.

200 elever med toppidrett

Med Reform-94 endra tilbudet seg noe, og man fikk to idrettsklasser med plass til 60 elever på Re. Siden den gang har idretten blitt viktigere og viktigere for skolen.

I 2005 kom også tilbudet om toppidrett for andre studieretninger enn idrettsfag – og i dag er det rundt 200 elever som har toppidrett på skolen.

Samarbeidet med kommunen har lagt mye av grunnlaget for at Re har blitt en idrettsskole. Bygging av idrettsarenaer i Bergsåsen har vært viktig for skolen og har gitt den muligheten til å øke sitt tilbud til elevene, men det har også vært viktig for idrettslagene som har fått flere treningsflater på kveldstid.

På historisk grunn

NYTT OG GAMMELT: Re VGS ligger på historisk grunn. Nå med et nytt asfaltlag på toppen – i etterlengta bursdagsgave. Foto: Stian Ormestad.

Det som kanskje skiller Re fra andre videregående skoler er beliggenheten på historisk grunn. På skolens tomt er det tre gravhauger, og hele gravfeltet består av 13 registrerte gravhauger.

Haugene antas å være fra yngre jernalder og vikingtid, altså fra cirka år 500 – 1000 e.kr. Rundt 1990 ble det tatt et initiativ der elever og lærere ved skolen skulle hogge trær og rydde kratt på det som var et gjengrodd gravfelt.

RE VGS-ELEV – OG RIDDER AV RE: Den kjente YouTuberen Amalie Olsen Gjersøe fra Re gikk på Re VGS da hun for tre år siden ble slått til Ridder av Re. Arkivfoto: Stian Ormestad.

Jobben ble gjort i samråd med Vestfold fylkes kulturvernavdeling og Ramnes kommune, og Ramnes historielag ble holdt orientert om framdrift.

Ikke undersøkt arkeologisk

Ifølge kulturvernavdelinga i fylket er ingen av gravhaugene undersøkt arkeologisk, men flere bærer klare spor etter plyndring, så det er kanskje ikke så mye igjen å hente.

Man kan heller ikke se bort fra at det skjuler seg flere graver på området enn de 13 haugene som er påvist. En foreløpig rapport om ryddinga av gravfeltet er skrivi av tidligere rektor ved skolen, Harald Kvaase, og finnes i Ramnes historielags årsskrift Ramnesiana for 1991.

Du kan lese Ramnesiana via historielagets hjemmeside.

Sjukt bra skole

Som Vestfolds eneste «videregående innlandsskole» har Re holdt stand i 40 år, og regner man et snitt på 250 – 300 nye elever per år kan vi anslå at godt over 10.000 elever har fått sin videregående oppæring ved skolen oppigjennom tidene.

Her har det blitt skapt mange gode ungdomsminner gjennom 40 år. Som for eksempel attesten fra fjorårets russestyre, der de bare fortalte om bra ting om Re VGS i prat med ReAvisa

– Vi er veldig fornøyd, og har mange gode minner herfra. Vi gruer oss nesten til å slutte. Miljøet her er sjukt bra! Uteområdet med fotballbaner, haller, skiløyper og alt sammen.

Vi gratulerer skolen med de første 40 år, og ønsker lykke til videre!

RE-RUSSEN: Fjorårets russepresident Sindre Hauger Viken i midten, sammen med to andre i russestyret Emil Brattbakk og Jakob Gjersøe, mener Re VGS er en sjukt bra skole. Foto: Stian Ormestad.