REVETAL – SENTRUM FOR STORE INNLANDSOMRÅDER: Vi skriver mye av bråket om bråk på Revetal på kontoen «voksesmerter». Foto: Stian Ormestad.
En ting er biler som børner hele natta fram til klokka fem på morgenkvisten. Det er udiskutabelt råttent gjort. Men hvor går egentlig desibel- og smertegrensa, sånn ellers?
Sjekk også: – Dette går på psyken løs – bare hør på dette bråket!
I disse dager går oppfølgeren på kino, på en film som satte nye standarder i filmverden: A Quiet Place. Kort fortalt går den ut på en verden der det er om å gjøre å ikke lage en lyd.
Kunne filmen vært lagt til Revetal, tru..?
Hvor skal vi legge lista?
Skulle lokalavisa rydda forsida hver gang noen tropper opp på kontoret, ringer eller sender oss melding om noe lyd som irriterer noen, så hadde det blitt (enda mer) travelt for denne lille redaksjonen.
Vi skriver det på kontoen «voksesmerter» i en liten bygdeby som blir stadig mer og mer folksom, og som er sentrum for store innlandsområder.
Men hvor skal vi legge lista? For hva som faktisk kan klages på? Hva er verdt spalteplass, mer enn en Facebook-post på sida til velforeningen?
Bråk hele natta lang
Vi kan være helt enig om at børning med bil hele natta fram til klokka fem på morgenkvisten, der går grensa med god margin – lenge før.
Men ungdom som leker med ball, skater eller henger ved ungdomsskolen – og kanskje kommer med noen høye og engasjerte strofer i leken?
Grillfest i byggefeltet? Russebusser som kjører forbi? Bass fra treningssenteret?
Eller frykten for bråk fra et nytt ungdomshus?
Klager fra flere kilometers radius rundt Revetal
I sin tid hadde vi en ganske så stor festival på Revetal, med en diger utescene og et svært lydanlegg. Det var kjempetøft!!!
Ei seinsommerhelg i året var det skikkelig rock’n roll på Revetal. Vi snakker ett par dager – av årets 365.
Klager strømma inn fra flere kilometers radius rundt Revetal.
Hvem roper høyest?
Og det er lett å se seg blind på klager. De som klager, de roper ofte høyest – ironisk nok, siden de er i mot bråk. Men det er nå en gang sånn at de som er mest i mot noe, oftest er de som er mest engasjert.
Men det var også en gammal krok oppi ei blokk på Revetal, som fikk festen rett inn i stua med AC/DC-coverlåter straka vegen rett inn i trommehinna.
Han var strålende fornøyd.
– Så stas med liv på Revetal!
Denne karen og flere naboer hadde blitt med på festen fra leilighetene sine, skåla over terrasserekkverk, og syntes det var så stas å se sånt liv på Revetal. At folk kosa seg i sommernatta.
Men hva trur du skjedde med denne festivalen som slo så skikkelig på stortromma?
Jo, året etter ble det scene inne og siste allsang-refreng gikk ett par timer tidligere.
– Ikke kjør utafor blokka vår!
En gang gikk noen av naboene i ei blokk på Revetal sammen om å klage på trafikk i Revetalgata. De mente at alle som skulle til Rema-butikken, som den gang lå i Revetalgata, måtte kjøre via Bispeveien og Kåpeveien.
De som kom sørfra måtte ifølge kartet deres kjøre Revetal rundt for å komme til Rema-butikken. Alt for at de ikke ville ha så mye trafikk og bråk forbi blokka si – på en offentlig vei, midt på Revetal.
Og hvordan endte denne historien? Trafikken må ha økt noe voldsomt, for i kommentarfeltet ytra «alle» at nå skulle de jaggu kjøre Revetalgata uansett hva og hvor de skulle på Revetal, i rein protest.
Ikke alle klager møter like stor forståelse.
Bråk og bikkjebæsj og bråk igjen
Det kunne blitt ei stor og tjukk bok, hvis vi skulle skrivi om alt som er blitt klaga på opp gjennom åra. Langt ifra alt har vi hatt kapasitet til å skrive om. Men noe har resultert i gode saker der lokalavisa alltid prøver å få partene i tale.
På tips-toppen ligger bikkjebæsj på gangsti og andre steder bikkjebæsj ikke skal være, og bråk av forskjellige slag.
Eller bråk og bråk, fru Blom.
Skal vi si lyd, kanskje?
– La bygdebyen vår leve!
For desibel- og smerte-grensa går der ett eller annet sted, mellom «lyd» og «bråk». Det som for noen er deilig lyd, er for andre irriterende lyd. Sånn er det bare. Folk er forskjellig.
Men la nå for all del bygdebyen vår leve. La biler får kjøre på veien, ungdommer møtes, barn leke, skate og spille ball, la folk i alle aldre møtes – og la det høres!
Ikke la det bli en spøkelsesby etter at butikker, skoler og kontorer stenger.
Er det ikke flott med litt liv?
Stillhet løser ingenting?
Men ta hensyn. Prat med hverandre hvis det er noe. Ikke vær stille. Dialog pleier å løse det meste.
Stillhet løser stort sett ingenting. For stillhet kan bli det mest plagsomme, over tid.
Det er hele greia i kinofilmene A Quiet Place, også.
God sommer, forhåpentligvis med litt liv og røre – innafor rimelighetens grenser.
Les også: Nye generasjoner, samme gamle problemer…
Sjekk flere saker fra politiloggen i Re.
