Hvordan kan et overskudd virke provoserende? La meg forklare det her, skriver Jan Fredrik Vogt, leder Norsk Lektorlag Vestfold og Telemark.
Tvungen lønnsnemnd: – Hva jeg mener om det? Det egner seg ikke på trykk!
- Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
SETTER SPØRSMÅLSTEGN VED OVERSKUDDET: Jan Fredrik Vogt, leder Norsk Lektorlag Vestfold og Telemark. Foto: Privat.
Nylig kunne man se flere av fylkets fremste politikere stå fram smilende hvor de fortalte om overskuddet i fylkeskommunen for 2020, som er på 266 millioner kroner.
Det å ha et budsjettmessig overskudd er vanligvis positivt. Men Vestfold og Telemark sitt overskudd på 266 millioner kroner er rett og slett provoserende.
Etter at man fikk ny fylkeskommune, har ansatte ikke opplevd annet enn drastiske kutt, kutt kamuflert som «grønn omstilling». Ekstra provoserende blir dette overskuddet for lektorer og lærere i skolen som har stått på og jobbet dugnad i korona-tida.
Da snakker vi dugnad i ordets riktige forstand, og ikke den man får betalt for.
Riktignok skal det gis to dager avspasering, men ikke en eneste krone vil bli kompensert. Skolene har ikke noe godt system for å takle og fange opp alt ekstraarbeidet som er blitt utført i pandemiperioden.
Dermed har lektorer/lærere i fylkets skoler jobba time på time helt gratis. 266 millioner i overskudd når det er manglende betaling for ekstraarbeid og overtid!
Mange lektorer/lærere har også jobbet enda mer hjemmefra og undervist via blant annet Teams, hjemmekontor som det kalles. Men hvilke arbeidsforhold og forutsetninger har fylkeskommunen som arbeidsgiver bidratt med her?
Mange som har ektefeller eller bekjente i private bedrifter sier at de i stor grad har vært flinke og sørget for nødvendig utstyr til gode arbeidsstasjoner hjemme, som å kjøre ut og sørge for kontorstoler og annet utstyr som gir en god arbeidsstasjon og som er innenfor for «HMS».
Mange av fylkets ansatte i skolene har endt med undervisning og arbeid på 10-15 timer om dagen, og gjerne hjemme på kjøkkenets pinnestoler. Ja, jeg har til og med opplevd at man har jobbet fra vaskerom og klesboder for å få ro til å undervise elevene og ivareta personvernet til elevene.
266 millioner i overskudd når det er manglende ivaretagelse av lektorer/læreres fysiske arbeidsforhold!
Hva så med elever og undervisning? I denne tida har mange skoler, for å spare penger, slått sammen klasser som ikke hører sammen. Klasser som i utgangspunktet har lite med hverandre å gjøre, blandes i fellesfag.
Linjer har blitt nedlagt og satt på pause (som om det egentlig er realistisk), for å spare penger. Dette rammer både elever og lærere. Klassemiljøet utfordreres og elever får ikke realisert sitt potensial, kanskje spesielt de som har utfordringer fra før.
266 millioner i overskudd når elever har fått en vanskeligere hverdag og linjer er nedlagt!
Kunnskap koster. Det ble nylig streiket for at ansatte lektorer/lærere i Vestfold og Telemarks skoler ikke skulle oppleve nok et år med reallønnsnedgang. Det har vært mange lovord til lektorer/lærere, som ha stått i førstelinje uten smittevern og vaksineprioritet.
Men har de politikerne som nå jubler over overskudd, unnet sine ansatte i skolen reallønnsvekst og tatt til orde i fylket eller overfor KS.
Nei, deres egen arbeidsgiverorganisasjon KS tilbød reallønnsnedgangs i år også. 266 millioner i overskudd eller lønn som fortjent?
Det som kanskje er mest provoserende ved å se fylkets fremste politikere juble over dette overskuddet, var at de som har tatt de store kuttene, ikke fikk lønn som fortjent og betalt for ekstra innsats og kostnader.
Elever som ble blanda som olje og vann, ble ikke nevnt med ett ord når man skulle dele ut dette overskuddet.
Det er faktisk ikke politikerne som har skapt dette overskuddet på 266 millioner i forhold til budsjett, men elever og lektorer/lærere som har opplevd drastiske kutt.
Til slutt en digresjon fra en som også har studert litt kommuneøkonomi på universitet. Et budsjettmessig overskudd er nettopp det. Et overskudd i forhold til det som er budsjettert.
Norske kommuner og fylkeskommuner har ikke lov til å gjøre opp budsjett med underskudd. Det er anbefalt et overskudd på 1.75 %. Eventuelle overskudd og balanse er da altså alt lagt inn når man budsjetterer.
Når man jubler over et budsjettmessig overskudd på 266 millioner kroner, jubler man altså over en gedigen feilbudsjettering, eller over tiltak som er lagt inn i budsjettet ikke er gjennomført som forutsatt.
Derfor bør både overraskende overskudd i likhet med underskudd føre til at man heller spørre seg hvordan man kunne bomme og ta så feil.
Selv om overskudd ofte er hyggeligere enn underskudd, så er det faktisk en feil på et par hundre millioner man her snakker om. Da bør man ikke juble for mye i avisene over at man har bommet med 266 millioner kroner i sitt budsjett.
266 millioner i overskudd eller feilbudsjettering!
Jan Fredrik Vogt, leder Norsk Lektorlag Vestfold og Telemark
Les mer om streiken i Re denne våren.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
