KRITISK TIL POLITIREFORMEN: Kathrine Kleveland, 1. kandidat for Senterpartiet i Vestfold. Foto: Thor Håkon Bredesen.
Innbyggere mange steder i Norge ser knapt politiet med mindre det har skjedd en alvorlig hendelse. Slik kan vi ikke ha det. Politiet må være til stede, kjenne folk, bygge relasjoner, skriver Kathrine Kleveland (SP) i dette leserinnlegget.
Sjekk også: – Vi vil oppløse Vestfold og Telemark.
- Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Det er merkelig å lese Erlend Larsens innlegg om politiet i flere Vestfoldaviser den siste tida. Dette innlegget har en rekke andre Høyre-folk hatt på trykk det siste året.
I mellomtida har det kommet mengder med dokumentasjon på at det glansbildet Høyre forsøker å tegne ikke stemmer:
- Politiets kapasitetsundersøkelse på det politioperative området
- Riksrevisjonens undersøkelse av politiets arbeid mot IKT-kriminalitet
- Riksadvokatens kommentar til straffesaksbehandlingen
- Områdegjennomgangen av politi- og lensmannsetaten
- Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings følgeevaluering av nærpolitireformen.
Alle disse har kommet så langt i år, og hva viser de?
For det første ble det ikke flere patruljer gjennom nærpolitireformen. Det har Politidirektoratet slått fast sjøl. 350 politiårsverk jobbet på de drøyt 120 lensmannskontorene som ble lagt ned av regjeringa og Frp.
Samtlige av disse har blitt sentralisert bort fra lokalsamfunn i hele landet og ikke resultert i en eneste ekstra patrulje ute blant folk.
Riksrevisjonen skriver: «Politiets evne til å avdekke og oppklare datakriminalitet har klare svakheter som samlet sett er alvorlige (…) En stadig større andel av kriminaliteten utføres på nett uten at politiet har klart å holde følge i utviklingen».
Riksadvokaten viser til at oppklaringsprosenten for straffesaker har gått ned hvert år gjennom nærpolitireformen og endte i 2020 på 49 prosent. Det er den laveste oppklaringsprosenten på 10 år. Dette er ikke akseptabelt. Saksbehandlingstiden har gått opp særlig når det gjelder seksuallovbrudd og vold.
Områdegjennomgangen av politiet viser at politidistriktene har fått mindre økonomisk handlingsrom siden 2015 og at regjeringen rett og slett har en kaotisk styring av politiet.
DFØs ferske rapport slår fast at målet om økt synlighet og tilstedeværelse av politiet lokalt ikke er nådd.
Senterpartiet mener det er mulig både med lokalt, synlig og tilstedeværende politi i hele Norge. Samtidig vil vi styrke innsatsen mot alvorlig og organisert kriminalitet blant annet på nett.
Vi har foreslått en kraftig styrking av politiets innsats mot organisert kriminalitet og gjenger både ved Kripos og i politidistriktene.
Kripos er spydspissen når det gjelder arbeid mot IKT-kriminalitet som overgrep på nett. Da spesialenheten NC3 ble opprettet på Kripos var det en ambisjon om 200 ansatte innen utgangen av 2021. På grunn av økonomi ble ambisjonen tatt ned til 150 ansatte.
Senterpartiet fremmet i forbindelse med behandling av Politimeldingen i vår et forslag om å opprettholde målet på 200 ansatte, nettopp fordi kriminalitet på nett er et svært viktig felt. Regjeringa stemte imot.
Fra 2014 – 2020 er det brukt omtrent seks milliarder kroner på konsulenttjenester i politiet. Sentralt politibyråkrati har vokst med 720 årsverk under dagens regjering.
Senterpartiet vil legge ned Politidirektoratet, kutte i konsulentbruk og overføre mer penger og gi større handlingsrom til politidistriktene.
Senterpartiet vil gjøre som danskene. Der opprettes det i disse dager 20 nye lokale politistasjoner over hele landet. Sentralt politibyråkrati reduseres kraftig og politistillinger opprettes rundt omkring i danske lokalsamfunn.
Innbyggere mange steder i Norge ser knapt politiet med mindre det har skjedd en alvorlig hendelse. Slik kan vi ikke ha det. Politiet må være til stede, kjenne folk, bygge relasjoner og være tilgjengelige for innbyggerne, bedrifter og samarbeidspartnere som kommunene og frivillige organisasjoner landet rundt.
Kathrine Kleveland, 1. kandidat for Senterpartiet i Vestfold.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
