Denne søte skapningen kunne gått sin sikre død i møte, men med full oversikt fra lufta blir det en lykkelig slutt på denne historien. Og forhåpentligvis mange flere i framtida.
Lang, lang rekke: – Dobbelt så mange traktorer i år!
Det er et stort problem at rådyrkalver søker ly i enga, forteller Henrik Evensen (32). Han jobber for Hotvedt maskin, som tar oppdrag fra bønder i bygda.
– Der ligger de helt stille, uten å bevege på seg i det hele tatt. Du kan nesten tråkke på dem, uten at de gjør noe ut av seg.
Slåmaskinen kommer bankende
DØDSDØMT – UTEN DRONE: Rådyrkalver flytter ikke på seg før det er for seint. Men nå kan kartlegging fra lufta redde dyra fra den sikre død. Foto: Privat.
Og helt musestille ligger rådyrkalvene, helt til slåmaskinen kommer bankende: Dødelig for dyra, og en stor påkjenning for menneskene i maskinene å oppleve noe sånt.
Henrik har opplevd det flere ganger sjøl, og gjør alt for å unngå det. Men det er ikke så mye å få gjort, egentlig – hvert fall ikke med de gamle metodene. Det går på å gå over enga til fots, og da er det bare flaks om man oppdager rådyrkalvene.
– Vi sjekker så godt vi bare kan. Men dyra flytter seg ikke før du er nesten oppå dem, så da sier det seg sjøl at det er vrient å finne noen når du kanskje skal over 500 mål på en dag.
Drone med et vanlig kamera og et varmesøkende kamera
STORE MASKINER OG SMÅ FORSVARSLØSE DYR: – Vi gjør egentlig alt vi kan for å ikke kjøre over dyr, men det er vanskelig å unngå, forteller Henrik Evensen (32) som er glad for drone som hjelpemiddel. Foto: Stian Ormestad.
Nå er den første uka med et helt nytt prøveprosjekt i regi av Tønsberg kommune over, med fantastiske erfaringer allerede: Ei drone flyr over enga som skal slås for å få et godt overblikk før maskinene sendes inn.
Drona har både et konvensjonelt kamera og et varmesøkende kamera. På filmen kan vi tydelig se rådyrkalvene som ligger helt stille.
Rådyrkalven hadde vært så å si umulig å finne uten film fra oven, forteller Henrik til ReAvisa.
Fantastiske erfaringer allerede fra første uke
UBØNNHØRLIG: Rådyrkalvene ligger så stille de bare klarer – ofte helt til det smeller. Foto: Stian Ormestad.
Hans Kristian Olsen styrer drona, leid inn av Tønsberg kommune som sammen med midler fra Viltfondet finansierer prøveprosjektet de to første av totalt fem planlagte år. På sikt er det meninga at bøndene sjøl skal koste dette.
Det er en del regler i forbindelse med droneflyging, og Hans Kristian har alt i orden. – Nå er det om å gjøre å kjøre oss inn, etter hvert som vi gjør oss noen erfaringer.
Allerede ved første oppdrag spora han opp rådyrkalver på enga. Så markerer han stedet ved å la drona henge over stedet.
Flytta seg fra enga til skaukanten
Og da turen hadde kommet til Hotvedt gård seinere i forrige uke, ble det også der redda et dyr som etter litt for mye menneskelig aktivitet valgte å søkte ly i skaukanten og ikke i enga.
Hvis ikke det lykkes å få kalven til å flytte på seg – uten å ta på den, for å ikke avsette menneskelig lukt – så blir løsninga rett og slett å bare slå rundt der rådyrkalven ligger.
Se og hør mer om prosjektet i videoen i toppen av denne saken.
KRAFTIGE MASKINER: Henrik Evensen (32) styrer store maskiner over store flater. Foto: Stian Ormestad.
Kort om rådyrkalver i enga:
- Nest etter reven er det faktisk landbruksmaskiner som dreper flest rådyrkalver. Tall fra en svensk studie viser at tredve til førti prosent av alle rådyrkalver i enkelte områder blir kjørt i hjel under slåtten.
- De fleste rådyr fødes i løpet av en kort periode fra midten av mai og ut i juni. I denne første perioden gjemmes ungene mens mora beiter, og hun kommer bare tilbake i korte perioder for å amme. Når grasset vokser seg høyt er dette et perfekt gjemmested for mødrene, som ofte kan være borte fra lammene sine i opptil tolv timer i strekk.
- Sjøl om det å skjule rådyrkalvene er en god strategi for å beskytte mot rovdyr, funker det dårlig i møte med slåmaskiner. Dyra er spesielt sårbare de første par leveukene. Da flykter de ikke uansett uansett hvor nært faren kommer. I stedet trykker de seg mot bakken og slutter nesten å puste – noe som gjør at de er nær sagt umulig å se før det er for seint.
- Det er en påkjenning å kjøre over rådyrkalver og ikke noe bøndene ønsker å oppleve. I tillegg kan fôret bli ødelagt og føre til forgiftning hos husdyr.
HOTVEDT MASKIN: Holder til på Hotvedt gård på Svinevoll i Våle. Foto: Stian Ormestad.
Les også: – Så godt det er å bo i ei så fin bygd når tragedien rammer.
Les mer om landbruk i Re.
