Det er mulig å få noe godt ut av «ungdomsproblemene» på Revetal, mener en råner-mamma i dette leserinnlegget: – Sammen kan vi gjøre en forskjell for ungdommen og få til et godt og trygt miljø for alle på og rundt Revetal.
Sjekk også: – Dette går på psyken løs – bare hør på dette bråket!
- Dette er et leserinnlegg og gir uttrykk for innsenderens meninger og standpunkt.
Jeg er mamma til en av de som ofte «henger» på Revetal. Det har den siste tida vært mye skriverier om bilkjøring, bråk, forsøpling og hærverk på Revetal ungdomsskole.
ET KJENT SYN: To svarte striper i asfalten på Fonsveien. Foto: Stian Ormestad.
Det er flere sider ved dette. Jeg er imot ulovlig kjøring, forsøpling og hærverk, men jeg er for ungdommen!
Som mamma er det ikke ok å vite at ungen din oppholder seg på steder de kan bli utsatt for sinte voksne, situasjoner med politi eller andre farlige situasjoner knyttet til dette.
Men som mamma er det fint å vite at ungen din er sosial, er ute, har det gøy og føler seg inkludert og som del av en gruppe.
Ungdomstida handler om å utvikle seg, finne sin identitet, utfordre grenser osv. På lik linje med å identifisere seg som fotball/håndballspiller er det å kunne si «jeg er en råner».
Selv om jeg dessverre tror mann i gata vil rynke mer på nesa av den siste tilhørigheten. Jeg oppfordrer alle til å se serien «Rådebank» på NRK Tv for et innblikk i råner-miljøet.
Tidligere Re kommune har vært gode til å tilrettelegge med nye anlegg og steder for den organiserte idretten, men hva med den uorganiserte? Det er gitt mange innspill fra ungdommen selv både i forhold til et ønske om ungdomshus, et mekkested, et sted å henge osv.
Mange mener ungdommen har fine tilbud i kommunen som denne gruppen også kan benytte, som f.eks kulturhuset Elverhøy og motorsportmiljø. Jeg tror det nettopp er dette med organisert om gjør at råner-miljøet ikke ser seg som en del av det, de ønsker noe eget.
Hvordan skal vi kunne håndtere balansen mellom å gi ungdommen det de vil, men innenfor noen rammer som er trygge for alle? Her mener jeg kommunen må på banen enda tydeligere, men kanskje med hjelp fra andre.
Norge er forplikta til å følge Barnekonvensjonen som gir barn og unge noen rettigheter. Det betyr at også kommunen har en forpliktelse til å innfri dette.
Jeg vil nevne særlig to av artiklene i Barnekonvensjonen som er aktuelle i denne sammenheng. Ser vi på artikkel 12 og tilhørende tolkningsuttalelser om medvirkning, handler det ikke bare om at barn skal få uttale seg, men de skal også bli hørt i spørsmål som gjelder dem.
Ungdom i tidligere Re kommune har fått uttale seg, men blir de hørt? Hvem kan representere ungdommen? Hvordan legges det opp til at råner-ungdom får være aktive deltakere i lokalsamfunnet?
Jeg vet om flere voksne som har god kontakt og innpass hos mange av ungdommene som oppholder seg på Revetal, hvordan blir de brukt inn i dette arbeidet? Hva med å bruke ungdomskoordinatoren som ble ansatt i Re kommune rett før sammenslåing?
Det bør være noen sammen med råner-miljøet i denne kontakten som kjenner dem og som de har tillit til. F.eks sammen med Lars eller Frank fra Elverhøy som har god kjennskap og innpass hos mange av disse ungdommene. Men det bør forankres i kommunen.
Artikkel 31 i Barnekonvensjonen og dens rundskriv sier at partene (kommunen) skal jobbe for deltakelse og like muligheter til fritid for de unge. Unges fritid skal legges opp etter lokale forutsetninger.
Forutsetningene for Revetal er at det er et råner-miljø. De har da krav på inkluderende møteplasser. Det skal legges vekt på dialog med de unge sånn at de unge skal få et eierskap til det som besluttes.
En kommune som har fått til dette er Elverum. De har hatt et prosjekt «Påto&fire» som har vært et samarbeid mellom flere. Blant annet har Trygg trafikk, politi, brann og Vegvesen samt kommune vært med i tillegg til motorinteressert ungdom.
Næringslivet er blitt trukket med ifht å bidra med verktøy, kunnskap, penger mm. Her har ungdommen fått en møteplass hvor de kan mekke og møtes, samt tilgang til en bane hvor det er lov å råne.
Alt innenfor noen rammer ungdom og de voksne er enige om og skrevet kontrakt på.
Jeg vil tro Tønsberg kommune og næringslivet sammen kan få til noe av det samme. Hva med tomta gamle Re kommune kjøpte i sentrum, eller området sør for Rema 1000, kan det være aktuell møteplass?
Kan f.eks Meny, VVS, Haslestad, som er store bedrifter på Revetal med innflytelse og velvilje, bistå med penger, lokaler, verktøy, temakvelder, kunnskap osv…? Kanskje finnes det andre bedrifter i Tønsberg som er lokalisert utenfor Revetal som også kan/vil bidra.
Det er mulig med litt velvilje og samarbeid! Så hvis kommunen virkelig vil stå inne for sin visjonen «der barn ler» må det vises i praksis for alle grupper barn!
Ungdommen er vår framtid og fortjener å høres på, inkluderes og satses på. Hvis det står på arbeidskraft vet jeg at mange av de ungdommene som oppholder seg på Revetal og i dette miljøet virkelig er noen arbeidskarer, så det skal ikke stå på det!
Sammen kan vi gjøre en forskjell for ungdommen og få til et godt og trygt miljø for alle på og rundt Revetal.
Så, hvem tar initiativet?
Siv Merete Stenhaug, råner-mamma fra Re.
Sjekk også: Sjekk det nye forslaget til ungdomshus på Revetal.
RÅNER-REVETAL: Motorungdommen er til sjenanse for mange. Men en råner-mamma fra Re mener vi har mye å tjene på å ta de på alvor. Illustrasjonsfoto: Stian Ormestad.
Byfolk om Re: – Rånere, Aqua-Lene, gårder, en bra videregående skole, og et flott kjøpesenter.
Nabolaget på Revetal: – Det er langt ifra så gæli som det kan virke som.
Sjekk også: Nye generasjoner, samme gamle problemer…
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
