FESTIVAL-VEI: Festivalområdet langs Kileveien i Ramnes er uframkommelig, til og med med traktor. Her arrangeres det musikkfestival og veien brukes også av turgåere. Foto: Privat.
Her i Re lever vi med flere små og en sjelden gang noen større ras. I løpet av de siste dagene har denne veien blitt uframkommelig.
Her kan du sjekke din egen adresse og fare for skred (ekstern lenke).
Det er ikke sjelden at elver og store nedbørsmengder drar med seg veikanter og spiser seg inn under asfaltlaget her og der, som tilbake på høstparten 2017.
Også i denne tida, der et langt større leirskred på Gjerdrum nord-øst for Oslo preger nyhetsbildet, har det gått mindre ras her i Re. Uten sammenlikning for øvrig.
Flere steder med middels og høy risiko
Veien inn til festivalområdet til Rockstream langs Kileveien har rasa og er ufrakommelig, sjøl med traktor. Det har skjedd en gang i løpet av romjula.
Rasstedet ligger helt i utkanten av et område som er klassifisert som middels risiko i NVEs temakart for kvikkleireskredfare; Kile.
KARTLEGGING AV KVIKKLEIRE: Kart over Re med vurdering av faregrad for kvikkleireras. Det er Norges Geotekniske Institutt (NGI) som utførte kartlegginga for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Faksimile NVE.
Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) finnes det flere lommer med kvikkleire i Re. Ikke alle områder er like grundig undersøkt, og noen områder er fortsatt ikke kartlagt.
Flere områder har middels høy risiko: Fossan, Rustan, Ramski, Gjelstad, Holm, Lefsaker, Solerød, Rød, Hem, Bakke, Torp, Skaug, Sperre, med flere.
Og noen er klassifisert som høy: To områder i Ramnes sentrum og Dal søndre.
Her kan du leite fram din egen adresse (ekstern lenke).
Søkte etter folk i rasmassene
RAS I BYGGEFELTET: Familiens bil ble stående igjen på vippen etter raset i Valleåsen i sommer. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Opp gjennom de siste åra har ReAvisa skrivi om flere ras i Re, det siste i sommer i Valleåsen. Det hadde med bygging og forflytting av masser å gjøre, ikke leirras. Her var det en støttemur som svikta.
Forrige gang der igjen det rasa i Re, var det langs den gamle kyststripa i gamle Re kommune, både på Helland og på Sandsletta høsten 2019.
Det største raset var Helland-raset, der det ble søkt etter folk.
Heldigvis ble ingen dratt med i skredet.
Flere skredgroper rundt om i Re
LEITA ETTER MENNESKER: Bare flaks gjorde at ingen ble tatt i dette raset på Helland langs den gamle kyststripa til tidligere Re kommune høsten 2019. Arkivfoto: VIB.
Langs Storelva har det gått flere ras opp gjennom åra, og det største raset i løpet av de siste åra skjedde tilbake i 2012.
SPERRA AV KIRKEGÅRDEN: Dagen før 17. mai-feiringa i 2012 ble kirkegården i Ramnes sperra av på grunn av leirras. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Da rasa et 200 meter langt område ut i elva, og Førumveien ble uframkommelig. Heldigvis ble ingen skada i dette raset, heller.
Historisk har skredaktiviteten vært høy i områdene rundt Merkedamselva og noe mindre rundt Storelva. Dette ifølge en kvikkleirekartlegging for Re, Stokke og Tønsberg kommuner, datert 2013.
Der kommer det fram at det er avmerka skredgroper ved Heian, Bjune, Fossnes-Kverne og Askehaug.
Byggestopp-stopp i Ramnes
Helt fram til en fem års tid siden var det helt byggestopp i Ramnes sentrum, på grunn av kvikkleire. Byggestoppen er nå oppheva og det er byggeaktivitet her igjen.
Og apropos Ramnes – her skal ifølge sagnet kirka rase i elva. Men den har stått der i tusen år nå, tross stadige innhogg fra elva som snor seg rundt neset kirka står på.
Det gikk et ras her så seint som i 2012, dagen før 17. mai: En del av et større belte med kvikkleire rasa ut i elva.
Fem – seks meter av kanten på kirkegården forsvant, bare sju – åtte meter fra kapellet.
Flere ras på Revetal
STÅR ENDA: Ifølge sagnet skal neset Ramnes kirke står på skyldes med elva. Sommeren for ni år siden tok elva nok et ganske stort jafs inn på kirkegården. Arkivfoto: Stian Ormestad.
På Revetal har det også vært store problemer med vannmasser opp gjennom, men nå skal proppen ved Valle være historie etter flere oversvømmelser i bygdebyen vår.
FLOM: Revetal er blitt rammet av flom flere ganger de seinere åra. Her et bilde fra september 2015. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Siste registrerte raset langs Revetalbekken og der bekken møter Storelva er fra 2005, da det var flere utglidninger langs hele jordet langs Revetalbekken etter en flommen den sommeren.
Men heller ikke her er ras noe nytt: Ved bygging av Eidsfossbanen helt tilbake i 1904 var det også et ras her.
Da sklei hele brufundamentet ut i elva under bygging av ei jernbanebru.
Ingen umiddelbar fare i Re
NVE melder at det er ingen grunn til å tro at det skal skje et ras i vårt område med det første.
Generelt skal det være trygt å bo på kvikkleire, informerer ekspertene gang på gang i riksmediene. Så lenge alle forhåndsregler er tatt ved menneskelig aktivitet og massene får ligge i fred.
Kvikkleire kan komme i bevegelse ved naturlige årsaker som store regnmengder eller overfylte bekker og elver, eller ved menneskelige tiltak som graving, utfylling, drenering eller andre terrengbelastninger.
Og veien til festivalområde til Rockstream? Den blir utbedra ved første anledning, får ReAvisa opplyst.
STORT RAS: 200 meter av Førumveien ble ødelagt av leirras for ni år siden. Arkivfoto: Stian Ormestad.
LUFTIG ASFALT: En av mange ganger elver røsker med seg deler av veiene her i Re, her langs Hengsrudveien høsten 2017. Arkivfoto: Stian Ormestad.
VEISPERRING: På grunn av leriras langs Storelva. Arkivfoto: Stian Ormestad.
Sjekk flere hendelsesnyheter fra Re.
