Halvard H. Skarpmoen er glad i hjemstedet sitt, men begynner å lure på om det er den rette plassen å etablere seg etter studiene. Han har fulgt sjukehjemsaken i ReAvisa-spaltene, og mener denne saken er en test for Re-politikerne: Klarer de å sikre et godt nærmiljø i Re?
Det koker i kommentarfeltene: – Ren arroganse!
Under overskrifta «Et innspill fra en utflytta student i debatten om en plass på Re helsehus«, skriver Halvard H. Skarpmoen:
Fra lesesalen i Oslo har jeg fulgt med på debatten. Jeg synes at det er utrolig trist at det i denne og andre saker ikke er mulig å legge til rette for at Re-folk kan være på Re helsehus.
Min bestemor var i den samme situasjonen litt tidligere i år. For hennes del fikk hun heldigvis etter et opphold på Træleborg sykehjem komme til Re og nærmere sine kjære.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var mot at Re skulle slå seg sammen med Tønsberg. Mine synspunkter er selvfølgelig farget av dette. Likevel mener jeg at jeg har et par nyttige innspill:
I lokalavisa leser jeg om oppbrakte Re-politikere som går til angrep på Tønsberg-ordføreren. Det stusser jeg over. Da Re slo seg sammen med Tønsberg lå det i dagen at den nye kommunen ville bli en større enhet som skulle administreres samlet.
Nye Tønsberg kommune ville, som alle kommuner, ha en presset økonomi.
Derfor var det mange av oss om fryktet at helsetjenestene også ble fordelt på den mest kostnadseffektive måte, selv om lovnader den gang ble gitt om at Re-folk skulle få bli i Re.
Argumentene om samlokalisering av tilbud er velkjente i Re. Disse ble mye brukt av politikerne den gang Re Helsehus ble vedtatt bygget. Det skulle da bli rimeligere om tjenestene ble samlet, istedenfor å være delt i Våle, Fon og Ramnes.
Det bør derfor ikke være noe nytt at nye Tønsberg kommune velger å gjøre det samme.
Selv om jeg sterkt misliker det, er jeg ikke overrasket over Tønsberg-ordfører Anne Rygh Pedersens holdning til debatten. Det burde ikke våre folkevalgte fra gamle Re være heller.
Også nye Tønsberg kommune bryter visst politiske løfter. Da må ikke Re-politikerne ikke klage over tidligere valg, men tenke nytt om hvordan Re kan holde på det gode nærmiljøet.
Med dagens behandlingsorienterte syn på helsehjelp og evigvarende ressursmangel, er det vel ikke kostnadseffektivt å ha “tildelingskriterier ut fra stedstilhørighet”.
Selv om den enkelte kommune later til å legge til rette for størst mulig brukerpåvirkning, har de etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a kun en plikt til å gi ”forsvarlig helsehjelp”.
Nye Tønsberg kommune bruker den friheten til å ikke høre på Re-folks ønsker.
På et mindre sted som Re er det større lokal nærhet, og mange mener at det blir lettere å påvirke hverdagen i kommunen sin. Dette godet kan ikke eksempelvis Oslo skilte med, men jeg tror mange unge synes det er lukrativt når de senere skal vurdere å flytte tilbake til hjembygda.
Den pågående saken om sjukehjemsplass er en test for Re-politikerne: Klarer de å sikre et godt nærmiljø i Re?
Tilbakeflytternes valg kommer til å påvirkes av utfallet. Det er avgjørende at Re-folk vinner denne saken.
For hvis det er slik at det gode nærmiljøet og tjenestene forsvinner, hvorfor skal vi bosette oss i hjembygda da?
Jeg er glad for at Re-politikerne har løfta saken og brakt debatten opp i dagen. Men det nytter ikke å vise til gamle, brutte løfter. Jeg savner en mer framoverlent holdning. De må stå opp for Re, og ta ansvar for valgene som tidligere ble gjort.
I nye Tønsberg er de i klart mindretall i kommunestyret. Nå må de tenke nytt, kanskje sammen med andre nærpolitikere, slik at vi ikke blir overkjørt.
Halvard H. Skarpmoen fra Sørby, nå student i Oslo.