Arbeiderpartiet er et viktig parti i norsk politikk. Skal den rød-grønne opposisjonen vinne valget neste år, er vi avhengige av et klart og tydelig AP, som evner å vinne bredere tillit blant velgerne enn de gjør per i dag, mener Heming Olaussen (SV).
Les også: Skjermer Grønn omsorg og øker ikke SFO-prisene.
I det siste har det kommet en del positive signaler fra AP sentralt. Tillitsreform i offentlig sektor, med vekt på samarbeid bruker-ansatte er ord som klinger godt i SV. Vi har hatt dette på programmet i årevis, og til dels satt det ut i livet i byråd i Oslo.
Støres oppgjør med anbudshysteri og privatisering av offentlig sektor høres ut som et ekko av Audun Lysbakken. Når så partiet både åpner for en tydeligere klimapolitikk, og for å ta et større ansvar for Moria-flyktningene, er vi absolutt på bølgelengde.
Positivt er også AP-ordfører Anne Rygh Pedersens utspill i TB 16.9. om at kommunene kan ta i mot langt flere flyktninger enn de smålige femti regjeringa kan tenke seg å hente fra Moria, og at Tønsberg kan stille opp!
Desto større blir kontrasten til det AP vi møtte i siste kommunestyremøte i Tønsberg. De var utrolig defensive i forhold til å bevare og styrke velferdsnivået i Tønsberg kommune.
De store økonomiske utfordringene kommunen har, med 87 forslag til kutt og andre tiltak fra rådmannen, møtes stort sett med passiv tilpasning, uten evne til å se på mulighetene.
Spørsmålet blir: Hvorfor synes AP det er bedre å kutte med ljå i budsjettene for barn, eldre, psykisk sjuke og eldre, enn å ta grep for å få de med mest penger, og størst biler, båter og hus til å bidra til finansieringa av fellesskapet vårt?
Er AP sikre på at velgerne deres er så usolidariske at de heller vil kutte rund baut, framfor å innføre en eiendomsskatt som sikrer finansieringa av velferdskommunen?
Forslaget om å utrede eiendomsskatt fikk stemmene til SV, Rødt og MDG. Flertallet vil skjerme de velstående.
I kommunestyret 9.9. samla opposisjonen seg fra ytterste venstre til ytterste høyre (stort sett SV, Rødt, Frp og Høyre, noen også med Venstre) om en rekke forslag, som alle ble nedstemt av flertallet (AP, SP, KrF og MDG):
- Vi ville skjerme grunnbemanninga i bemanna boliger (mennesker med utviklingshemming, psykiatri.) Nedstemt med knapt flertall.
- Skjerme svømmeundervisning i skolen fra kutt. Nei, sa AP og flertallet.
- Å sikre fortsatt drift av åpen barnehage. Falt med 1 stemmes overvekt.
- Sommeravlastning for foreldre med funksjonshemma barn opprettholdes. Nei, sa flertallet, med 1 stemmes overvekt.
- Skjerme tjenestene for barn og unge med nedsatt funksjonsevne. AP og flertallet sa nei.
- Se på alternativer til å stenge 1 sjukehjemsavdeling. Stenging er ok, sa flertallet.
Lista kunne gjøres lenger.
I tillegg til å passivt akseptere disse kuttforslaga fra administrasjonen, ville flertallet heller ikke henvende seg til Regjeringa og kreve økte overføringer fra staten.
På spørsmål fra meg kunne rådmannen opplyse at regjeringas såkalte ABE-reform («Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform») koster Tønsberg 60 – 70 millioner kroner i tapte inntekter et 4-års perspektiv.
Dette er reine ostehøvelkutt i kommuneøkonomien fra regjeringa, som gjør at de f.eks. kan finansiere skattekutt for de rikeste.
Heller ikke den informasjonen var tilstrekkelig til at AP ville være litt «opprørske» mot Erna Solbergs regjering.
Men aller verst ble det i saka om Anders Madsens gate, et ungboprosjekt i Tønsberg sentrum, med formål å skaffe også vanlig ungdom et sted å bo til en overkommelig pris. Her ble AP, SP og KrF nedstemt.
De ville overlate bygget til markedet, i realiteten en oppgivelsespolitikk overfor et forsøk på sosial boligbygging. Høyre og Frp forsto dette, og skaffet flertall for en videreutvikling av prosjektet, sammen med SV, MDG, Venstre og Rødt.
Et enstemmig kommunestyre vedtok å nekte 30 % prisøkning i SFO, å beholde Ole III og å opprettholde grønn omsorg (Dal Gård og Sidebygningen). Det er bra, men finansieringa er helt i det blå.
Om dette blir resultatet i desember gjenstår derfor å se.
Jeg tror nøkkelen til suksess ved valget 2021 ligger i at AP slutter å være et «ansvarlig» administrasjonsparti, og begynner å ville noe.
Ville en rettferdig og sterk velferdskommune, som stiller seg solidarisk med de som trenger det mest. Se til Oslo, kan være en god start.
Heming Olaussen, SV, kommunestyrerepresentant Tønsberg
LOKALPOLITISK TAMT ARBEIDERPARTI: Heming Olaussen (SV) ønsker seg et Arbeiderparti i posisjon som vil mer i lokalpolitikken. Foto: Stian Ormestad.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
