Folk klager på støy fra ungdom som samler seg – den ReAvisa-overskrifta kunne passert i dag, og den sto faktisk på trykk for 11 år siden. Og den kunne sikkert passert da jeg var ung.
Ett år siden vedtak om å bygge ungdomshus: – Lurer på hvor saken står nå, i den nye kommunen?
Jeg husker de voksne la merke til ungdomsbilene og oss som kjørte dem da jeg var ung – og vi var litt for harde på gassen.
Vi må ikke bli som kua som ikke husker at den sjøl var kalv en gang.
Bråk og børning – og trøtte naboer
Poenget er at det er snart et kvart århundre siden. Og problemet er det samme nå, som da.
ReAvisa har skrivi om sladding mellom bensinpumper, nedkjørte flaggstenger på ungdomsskolen, biler som hopper inn på uteserveringa til Revetal gamle stasjon.
Det er grisekjøring, bråk og børning.
Og fortvila folk som ikke får sove.
Fri eksos og null politi
Det er dårlig med eksosanlegg på både to- og firhjulinger av mange slag som samler seg på bensinstasjonen og på ungdomsskolen. Akkurat som før. Eller verre enn før?
Og et politi som ikke er helt tilstede, hvert fall ikke så mye som folk ønsker. Akkurat som før.
Eller vent litt: Akkurat det siste var vel bedre før? Før nærpolitireformen?
For snart ti år siden ble alt meget bedre etter ReAvisa-skriverier.
Lyset på – gassen av
Det kom kanskje aller mest av at vi hadde en lensmann av den gamle sorten:
Som gjerne fronta kampen mot grisekjøring på forsida av lokalavisa. En som var lensmann døgnet rundt.
At lyset kom på på lensmannskontoret etter en hasardiøs kappkjøring, hadde nok en mer avskrekkende virkning.
Mer enn at en patruljebil kommer gyngende over Bispelinna tre kvarter – time etter telefonen til politiet.
Jager ungdommer med hammer
En ReAvisa-tipser stusser over hvor lokalkjente politiet er i disse dager: Etter å ha klaga på bråk langt utover natta på ungdomsskolen, kom en politipatrulje kjørende innom parkeringsplassen til Re-torvet.
Før politiet kjørte avgårde igjen – uten å svinge innom ungdomsskolen der det var ville tilstander. Det styrker ikke trua på at lovens lange arm kan hjelpe.
I kommentarfeltet på ReAvisas Facebook-side har det vært reine ordkrigen: Ungdommer forteller om voksne som løper etter dem med hammer.
Ikke akkurat en god invitasjon til dialog.
Inviteres til å mene noe, men….
Som en lokalavisfyr er det frustrende å dekke det som skjer. Eller det vil si: Det som IKKE skjer.
Alt ungdommen ønsker seg gang på gang på gang, er en uformell møteplass.
Hver gang ungdommen inviteres til å mene noe, er et av de største ønskene et mekkeverksted, en liten øvingsbane, eller noe annet praktisk – noe å gjøre:
Det skjedde med innspillene til ny ungdomsskole, det skjedde i arbeidet med ungdomshus.
Ungdommen sjøl veit godt hva som trengs
Men hver gang – og da mener jeg hver bidige gang! – henger ikke disse innspillene fra ungdommene sjøl med til siste runde, etter at de voksne har veid alle hensyn mot hverandre.
Enda ungdommen sjøl ser veldig godt hva som trengs.
Og det ville vært en god investering for lokalsamfunnet.
For ungdommen, og alle oss andre som kanskje kan slippe bråket.
Herjing med bil
Jeg var på plass da rånerne fikk et «fristed» på Håsken. Det er så langt tilbake at jeg var på oppdrag fra en annen redaksjon, før ReAvisa-tida.
Her var det herjing med bil på lukket område. Og det var et populært tilbud.
Som jeg mer enn gjerne vil tro at fikk redusert grisekjøringa langs veiene.
Men fikk det tilbudet bestå? Neida.
Snart ti år siden nedleggelsen av ungdomsklubben
Den kommunale ungdomsklubben ble lagt ned i gamle Re kommune. Med lovnad om å snarlig lansere et nytt tilbud, og helt uten at intensjonen bak var å spare penger, ifølge debatten den gang.
Så har ikke skjedd. Ni år seinere.
Vi kan se tilbake på en lang og brokete historie for et nytt ungdomshus på Revetal.
Ønsket har overlevd etter hvert mange ungdomsskole-kull, uten at det har skjedd noen verdens ting.
Samme overskrift – gang på gang
De ungdommene som først samla seg bak et ønske om et mekkeverksted og muligheten til å gjøre noe praktisk på en ny ungdomsklubb, er i dag voksne.
De er kanskje småbarnsforeldre sjøl i dag, som ringer politiet i rein desperasjon over bråket fra bilene på Revetal og rundt om i Re.
Og vi veit, alle sammen, at den samme overskrifta kan resirkuleres år etter år.
Så lenge ikke vi tar ønsket fra ungdommen, generasjon etter generasjon, på alvor.