Eva Kirkeberg tilpasser hjelpemidler til de som trenger det aller mest. Hun hjelper til med språk og mestring, som sørger for at folk får kontrollen over sitt eget liv. – Uten disse hjelpemidlene, er det som å leve med en teipbit over munnen.
Dette kunne du lese først i ReAvisa på papir september 2020.
Eva Kirkeberg (47) fra Opprand starta opp Ululas i 2017, og har fra kontoret sitt på Revetal hjelpa tusenvis til et bedre liv – der de kan kommunisere, styre sitt eget hjem, det vil si alt fra dører og vinduer, lys, TV og radio, lese aviser og leve et normalt liv.
Bare i fjor hjalp hun oppunder hundre personer med å styre datamaskinen sin med øynene, for eksempel.
Over tjue års erfaring
– Det er egentlig snakk om å ha kontroll i sitt eget liv, sier Eva som har mer enn tjue års erfaring fra bransjen.
Tidligere som NAV-ansatt, der hun hadde ansvar for hjelpemiddelsentralen, blant annet. Det ble for mye byråkrati, og for lite tid ute hos dem som trenger kunnskapen hennes.
Så en gammel drøm ble realisert for tre år siden – på overtid:
– Jeg var overmoden for utfordringen, sier Eva og ler.
Selger sin kunnskap
Hun selger ingenting, annet enn sin kunnskap.
Hun møter folk som har en utfordring, og kan foreslå det som passer dem best. Eva sørger for at løsningene blir installert og lært, på best mulig vis for den som skal bruke det.
– Vi har systemer styrt av blikk, vi har systemer som styres av bevegelser og klikk – for eksempel med nakke, eller som et tilfelle med innsida av kneet. Det blir tilpassa det som er mest hensiktsmessig for hver enkelt, sier Eva som også er fysioterapeut. Og datakyndig, med en utdannelse også innen det.
Et kinderegg av kunnskap.
En fantastisk digital utvikling
I løpet av åra som har gått, har Eva sett en fantastisk gledelig utvikling i velferdsteknologi, som så mye annet i samfunnet.
– Tidligere dro vi på en svær trillekoffert som vi ikke klarte å løfte engang, til 200.000 kroner – og vi synes det var helt utrolig det maskinen kunne gjøre. Nå har vi vanlige laptoper, som med en tilpassing kan gjøre vanvittig mye mer!
For Eva er det en fantastisk jobb. – Veldig meningsfullt.
– For det er så veldig viktig.
– Det er så stort!
Det er mange eksempler. Som ALS-pasienten som lå i respirator, men fortsatt makta å jobbe fra senga.
Eller som de som har utfordringer med kroppen, og som folk rundt ikke tror har noe på hjertet fordi de ikke får sagt noe.
– Også får de sjansen til å kommunisere, lærer seg å bruke hjelpemidler som snur opp-ned på livet deres, og endelig får de uttrykt seg!, sier Eva med en klump i halsen.
– Det er så stort.
Som å leve med en teipbit over munnen
Eva forteller at ved service, når maskinene er ute av drift et lite kvarters tid, er den mest stressa tida av hennes jobb.
Da har brukerne det ikke godt.
– Tenk deg at du får en teipebit over munnen. Sånn har de det, uten hjelpemidler. Og sånn har mange det, som enda ikke har fått den hjelpa de trenger. De går fortsatt med den tapebiten over munnen.
Derfor vil Eva enda mer ut og hjelpe. Helst allerede fra barnehage- og tidlig skolealder.
Viktige arbeidsreserver
Sjøl om kommuneøkonomien ofte er skrall, og sjøl lovpålagte tjenester må kjempes for, referert fra foreldre til barn med utfordringer, har Eva trua på at storsamfunnet kan se nytten for den enkelte – og ikke minst de samfunnsøkonomiske fordelene ved å la folk delta i samfunnet:
– Jeg har flere eksempler på at folk som har stått helt utenfor arbeidslivet har fått mulighet til å delta med det rette hjelpemiddelet. Eller folk som ramler ut på grunn av sjukdom kan stå lenger i arbeid, eller komme helt tilbake, forteller Eva.
Det er den arbeidsreserven blant alle de som kan jobbe delvis som skal redde oss i framtida, det er et politisk mål å benytte denne arbeidskapasiteten bedre, viser Eva til.
Når det gjelder eldre, kan velferdsteknologi gjøre det mulig å bo hjemme lenger. Bra for de som ønsker det, og penger spart for kommunen på en institusjonsplass mindre.
Lettere å følge opp et opplegg som funker fra starten av
I barnehager og på skoler er Evas rolle å komme inn og tilrettelegge med all den kompetansen og erfaringen hun har, for at brukeren blir fulgt opp av barnehage og skole videre.
– Det er lettere å følge opp et opplegg som funker fra starten av, enn et som ikke funker optimalt, poengterer Eva.
Og hvordan det funker, det fikk ReAvisas utsendte prøve i praksis.
Med blikket skreiv jeg litt av denne saken, jeg surfa på nettet, og klikka meg inn på NRKs nett-TV. Og det uten å ta på noen verdens ting – og det passa jo bra i disse korona-tider.
Brenner for dette
Det er rett og slett utrolig hvordan databaserte hjelpemidler kan kompensere for funksjonsnedsettelser, både kognitivt og motorisk.
– Og vi ser fortsatt en rivende utvikling, sier Eva som brenner for en bedre hverdag for de som trenger hjelpemidler av slike slag.
For å bli kvitt teipbiten over munnen sin. For å få kontroll over sitt eget liv.
For å få et bedre liv.