Kanskje bare en helt vanlig stein for noen? Men langt ifra «bare en stein» for historie-interesserte lokalpatrioter. Dette er historien om sommerens stein-mysterium i Re, med røtter tilbake til 1200-tallet.
Les også: – Denne sommeren runder vi alle kirkene i Re!
ReAvisas seniorfrilanser fikk en telefon fra en lokalpatriot i Ramnes her om dagen:
– Hva har skjedd med den gamle «påstigersteinen» som lå utafor gjerdet ved Ramnes kirke?
Ingen svar på kirkekontoret
Vedkommende hadde sjekka med menighetsrådet og prøvd å få svar på kirkekontoret. Uten hell. Derfor lurte han på om ikke dette var en sak for ReAvisa.
– Jøss, er steinen vekk?, hadde han reagert på tidligere i sommer. Og svaret på hvor den hadde tatt veien, lot vente på seg.
Litt lokalt detektivarbeid avklarte at det hadde blitt sett en liten graver med steinen, og litt seinere var den borte.
Lokalavisa fikk oversendt bilder av den tomme gropa ved kirkegårdsgjerdet.
Må støttes opp på nytt
Hva er det som er så spesielt med denne steinen, kan jo noen lure litt på. Vi kommer tilbake til det.
For nå haster det med å få tak i Per Astrup Andreassen på kirkekontoret. Han har ferie nå, men skal sjekke det opp.
Litt seinere kan Per fortelle at steinen kommer på plass igjen. Nå litt høyere i terrenget, og i vater igjen.
Steinen var blitt fjerna av vedlikeholdsgrunner: Den hadde synki ned i terrenget og måtte støttes opp med litt ny grus under.
Ville fjerne steinen for godt
ReAvisa-tipseren var redd steinen hadde blitt fjerna for godt. Det har vært mange ideer om det opp gjennom åra:
– Noen har fått kjørt inn i den, og mente jo selvfølgelig da at den derfor ligger dumt til. Andre har argumentert, ofte også etter å ha bulka borti den, at den må være veldig i veien for grassklipping.
Men steinen må ligge der. Alle kirker skal ha en sånn stein. Den er listeført, som alt annet i og rundt kirka, hos Riksantikvaren.
Utafor Ramnes kirke ligger den rett til høyre for porten.
Egentlig en «lensmannsstein»
Kjært barn har mange navn. Mange kaller den «påstigersteinen» eller «ridesteinen». Et lite springbrett for å komme opp på hesteryggen etter gudstjenesten.
– Egentlig er det ikke en ridestein, men en «lensmannsstein», forteller Per Astrup Andreassen til ReAvisa. Som tar en liten pause fra ferieidyllen, etter at ReAvisa tok kontakt.
Steinen ble plassert på kirkebakken, der lensmannen og andre øvrighetspersoner kunne stige opp på steinen og komme med kunngjøringer som det var viktig å formidle til bygdefolket.
Tidligere tiders nyhetsformidling fra øverigheta.
Steinen er nå tilbake
– Men den kan nok ha blitt brukt til å komme ned av og opp på hesteryggen, også.
Her har det liggi en stein av dette slaget fra 1200- eller 1300-tallet en gang. Under flyttingen nå ble det oppdaga at det er hogd inn «1635» under denne steinen.
ReAvisa har vært ved Ramnes kirke og tatt bilde av steinen som er lagt tilbake utafor kirkegårdsgjerdet.
Der den vitner om tidligere tiders kunngjøringsmåter, og skal gjøre det videre inn i framtida, også.