Jeg er også bekymret for økonomien for Tønsberg i fremtiden, i likhet Heming Olaussen (SV), men det er med en annen vinkling, skriver Øyvind Jonassen (H).
Leserinnlegg: Det trengs et kommuneopprør!
Det er ikke tvil om at COVID 19 har påført både AS Norge, Kommuner, bedrifter og enkeltmennesker store ekstra byrder og bekymringer. Det er en krise av dimensjoner vi ikke har sett siden andre verdenskrig.
BEKYMRET – PÅ EN ANNEN MÅTE: Øyvind Jonassen (H) skriver at det pøses penger inn i det offentlige i Norge på et helt annet nivå enn noen land rundt oss. Foto: Stian Ormestad.
Når Olaussen trekker frem Kristin Halvorsen sin motkonjunkturpolitikk etter finanskrisen blir det smått i forhold. For det første er beløpene som spilles inn langt større, og finanskrisen slo ikke spesielt hardt ut for Norge i forhold til verden rundt oss da oljeprisen forble høy gjennom perioden.
Det gjorde at de direkte inntektene til staten ble opprettholdt i langt større grad enn under denne krisen.
Uansett regjering i fremtiden vil de måtte belage seg på fallende oljeinntekter, da det i dag ikke er noen næringer som er i nærheten å kunne erstatte den inntjeningen som oljebransjen gir AS Norge.
Norge har +/- 30% offentlige ansatte. Gjennomsnitt i OECD er 16 til 18%. Statsbudsjettet til AS Norge har passert 1400 milliarder mens befolkningen er ca 5,4 millioner mennesker. Til sammenligning har Sverige med en befolkning på ca 10 millioner mennesker et statsbudsjett på ca 1000 milliarder.
Det betyr at det pøses penger inn i det offentlige i Norge på et helt annet nivå enn noen land rundt oss.
I 2019 var økningen i rammetilskuddet på 6,1% for Tønsberg kommune, og skatteinngangen overgikk alle prognoser og endte på 5,2% mot et gjennomsnitt på 4,7% for landet som også var langt over prognosen fra staten. For de som fortsatt tenker at det ville gått bedre for Re alene – her var skatteveksten 1,7%.
Vil minne om at lønnsveksten og prisstigningen samlet lå rundt ca 3%, mens hoveddelen av kommunens inntekter økte mellom 5 og 6%.
Re balanserte med et «overskudd» korrigert for feil på ca 10 millioner. Det inkluderte bruk av 6,9 millioner av fond, og ca 17 millioner i eiendomsskatt. I praksis vil det si et underskudd på 14 millioner. Merforbruket i tjenesteområdene var ca 14 millioner.
Tønsberg hadde et merforbruk på 35 millioner kroner, men endte allikevel på 15 millioner i «overskudd». Det viser at overføringene fra staten har overskredet forventingene med svært god margin.
2020 vil bli krevende for hele kommune Norge, og ikke minst AS Norge som har en galopperende utgiftsside kombinert med fallende inntekter. Det er ingen grunn til å tro at Re ville greid seg noe bedre alene enn sammen med Tønsberg.
Den enkleste indikatoren for dette er å se på potensialet i skatteinntekter. Det er den enkeltfaktoren som skiller kommuner med størst potensiale fra de som har langt større utfordringer.
Oppsummert kan den økonomiske situasjonen i Tønsberg og Re i 2019 beskrives slik: Vi feiler på egen økonomistyring, mens vi reddes av at AS Norge styres godt og skatteinntektene er høye.
Så hvorfor blir det slik? Her blir det mer spekulasjoner, men høye inntekter over tid gir ikke insentiver til budsjettdisiplin. Tønsberg alene hadde overskridelser på 35 millioner i tjenesteytingen. Re hadde et merforbruk på ca 14 millioner.
For Tønsbergs del ligger muligens noe av svaret i note 21 til årsregnskapet som viser at antallet årsverk bare i Tønsberg er økt med 176. En regner en gjennomsnittlig kostnad pr årsverk på 750.000 kr inkludert sosiale utgifter. Det alene utgjør 132 millioner bare for Tønsberg, og det var før kommunesammenslåingen.
Noen av disse stillingene må antas å være innenfor selvkostområdene, ellers ville overskridelse mest sannsynlig vært enda høyere.
Jeg er også bekymret for økonomien for Tønsberg i fremtiden i likhet Heming Olaussen, men det er med en annen vinkling en Olaussen.
Vi har nå en posisjon som fortsetter å øke den offentlige andelen ansatte i kommunen på bekostning av private. Samtidig som de påfører oss stadig større utgifter til ikke lovpålagte tjenester. Vedtaket om å holde barnetrygden utenfor sosialstøtten kostet alene minimum 7,5 millioner kroner.
Hvis nedtrekket i økonomien varer over tid vil vi ha en tikkende pensjonsbombe i kommunesektoren som vil kunne gjøre dette bildet enda alvorligere.
Den eneste veien ut av den mørke situasjonen vi er i nå er å effektivisere egne tjenester, og redusere antallet egne ansatte. I en så stor organisasjon som Tønsberg kommune bør det kunne gjennomføres i hovedsak uten oppsigelser.
Det er dessverre ikke realiteten i det private når en krise treffer, og det tross alt de som skal finansiere velferden.
Vi skal samtidig huske at vi er en attraktiv kommune, med stort potensiale for vekst og fortsatt gode skatteinntekter. Vi skal ikke gå langt utenfor egen kommune før man finner eksempler der de har en negativ utvikling på begge disse faktorene og da er det langt større grunn til bekymring.
Øyvind Jonassen, kommunestyre- og formannskapsrepresentant for Høyre
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
