SJELDEN VARE: REO speed wagon ble produsert i USA fra 1915 til 1953. Det er der rockegruppa ved samme navn har tatt navnet sitt fra – kanskje mer kjent enn bilmerket i dag? REO står for Ransom Eli Olds, navnet til grunnleggeren av bilfabrikken, får ReAvisa opplyst. Foto: Stian Ormestad.
Det som dukka opp langs Revetalbekken er svært sjelden vare, og vrakrestene kan være av stor interesse i veteranbilmiljøet.
Bakgrunn: Her snakker vi langtidsparkering på Revetal…
I veteranbilmiljøet veit vi det finnes mange med store mengder pågangsmot og kunnskap nok til å få bil ut av vrakrestene igjen.
REO: Hjulnav med den sjeldne logoen på. Foto: Stian Ormestad.
Vi har noen av dem her i lokalsamfunnet vårt, også.
Fra tider uten vrakpant
ReAvisa omtalte «langtidsparkeringa» på Revetal i midten av februar – sammen med bilder av to gamle bilvrak som var dratt opp fra elvekanten rett sør for Revetal sentrum.
I ryddinga langs Revetalbekken dukka det nemlig opp en ekstra lang langtidsparkering. Det er arealet som Re kommune – nå Tønsberg kommune – kjøpte fra Revetal søndre, som ryddes.
Her dukka det opp mye spennende fra glemselen og tidligere tider uten vrakpant. Ganske så langt sør på arealet kunne du skimte restene av en lastebil og en personbil som er dratt opp fra elvekanten.
Nede i skrenten ligger det fortsatt vrakdeler, og det ser ut som en lastebil til er delvis gravd ned. Det er stort sett bare ramma og fronten igjen av kjøretøyene. Det ser også ut som om det ligger gamle landbruksmaskiner nede i skrenten.
Øde og bortgjemt på Revetal – fram til nå
LANGTIDSPARKERING: Disse vrakrestene kan være av stor interesse i veteranbilkretser. Foto: Stian Ormestad.
Slike samlingsplasser for utrangerte kjøretøy var vanlige både her og der, i ei tid da det ikke var mottak for slikt ble det ofte dumpa på steder som dette. Det var vanlig over hele landet, fram til vrakpanten ble innført i 1978.
HJULKAPSEL: Vrakrestene er prega av å ha liggi i naturen i mange, mange tiår. Men det er mange godt synlige hint om hva slags kjøretøy det er. Foto: Stian Ormestad.
Og akkurat her på Revetal var vrakene øde og bortgjemt – helt til det nå kommer fram i dagslyset igjen etter massiv hogging langs elvekanten.
– Tenk å ha bodd på Revetal i så mange år, men disse bilene har jeg aldri visst om, skriver en godt voksen reing Facebook – der vrakene er blitt grundig diskutert og kommentert på diverse veteranbil-grupper.
Ikke lastebil – men en buss?
De fleste kjennere virker til å være enig om at lastebilramma er fra en REO speed wagon, før 1939, en ReAvisa-leser mener det er en 1937-modell.
Og det er langt ifra sikkert at det er en lastebil, etter stigtrinn å dømme kan det ha vært en buss, mener ett par i veteranbilkretser.
Restene av dette kjøretøyet, med ei så å si hel ramme, kan være av stor interesse i veteranbilmiljøet. Det er i ramma identiteten til kjøretøyet ligger.
ENØYD BANDITT: Den ene frontlykta trenger «bare en liten puss» for å skinne igjen. Foto: Stian Ormestad.
Svært sjeldent eksemplar?
En ReAvisa-leser skriver til oss at akkurat denne REO-en likner veldig på en type som det kun finnes seks kjente eksemplarer av igjen i verden, uten at han skal si det for sikkert.
I såfall, hvis dette skulle stemme, ligger prisen på disse på vanvittige 80.000 – 100.000 dollar i restaurert stand, skriver ReAvisa-leseren.
Men det er så absolutt ikke denne bussen eller lastebilen, altså «i restaurert stand».
Personbilen er en langt mer vanlig Opel, og det spekuleres i ei veteranbilgruppe om det er en Opel six, eldre enn 1938-modell, siden den da hadde sideventilert motor.
– Veldig bra hvis noen kan ha glede av dette
– Ta uansett vare på det som kan brukes!, skriver en veteran-entusiast som ser verdier i skrotet som er dratt fram fra glemselen på Revetal.
Og det er Tor Arne Ueland, som står for opprydningen på vegne av Tønsberg kommune, helt enig i. – Det er veldig bra hvis noen kan ha glede av dette, veldig moro hvis noen fikk ånden over seg!
IKKE SÅ SJELDEN VARE: Personbilen er en Opel. Foto: Stian Ormestad.
Foreløpig står vrakene godt parkert der de står, i påvente av at jordet blir mindre bløtt for å frakte det vekk fra jordekanten.
Hogger for å rydde opp
Det ligger mer vrakrester nede langs elvekanten, pluss gammel landbruksredskap. Det diskuteres internt i kommunen hvordan dette skal ryddes opp i framover.
– Vi har hogd langs bekken for å komme til og rydde opp: Både for å komme til villfyllinga, men også for å rydde unna gamle trær som ramler over bekken og hindrer god vannføring. Og ikke minst: Det var et ønske fra Re helsehus om bedre utsikt.
Tor Arne bekrefter at hogsten er ferdig, og at de trærne som står igjen skal få bli stående. Det har kommunen tidligere fått skryt av, av lokal biolog Hallvard Holtung.
VILLFYLLING: To biler er dratt opp, en god del karosserideler ligger fortsatt nedi elvekanten, sammen med gamle landbruksmaskiner med mer. Foto: Stian Ormestad.
Tor Arne Ueland er å treffe på jobbtelefon 952 07 764 hver dag fram til klokka 15.00 for de som kunne være interessert i bilvrakene som har dukka opp på Revetal.
PS: Vi har ikke fått nøsta særlig opp i historien på kjøretøyene. Kanskje var bussen i trafikk her i Re? Vi tar gjerne i mot tips! Tips@ReAvisa.no.
Se flere bilder fra «langtidsparkeringa» på Revetal i denne saken!
