Gamle kunder kommer tilbake, og nye strømmer til. – Det er moro at folk ser – også oppover i systemene – hvor viktig det er å være lokal!
Les hele saken i ReAvisa på papir – last ned gratis.
Bent Stenstrøm (52) fra Tuftekroken i Ramnes har jobba i bank siden 1986. Han starta i bransjen i Holmestrand, der han er født og oppvokst.
Og helt siden da har han likt det mest mulig lokalt. Siden starten av 1990-tallet har han hatt Re som sitt domene.
– Noen kolleger i bransjen lurer på åssen jeg orker å bo og jobbe på samme sted. Jeg synes bare det er en fordel å møte kundene mine på butikken, ute på tur, på fotballkamp.
– Det er jo bare moro!
Banken stengte, men Bent fikk bli…
Bent sikter ikke mot noe større, han liker det lite og lokalt. Det frista aldri med et nyoppussa, digert, fancy finanssenter i Tønsberg.
Derfor satt han trøkt inn i hjørne på et møterom på Revetal – men nå er alt så meget bedre.
For banken er tilbake på Revetal. Siden siste tirsdag i september – drøyt tre år etter at banken la ned – har Bent tatt i mot mange gamle og flere nye kunder.
– Pågangen er stor, forteller han til ReAvisa.
Sjøl om banken ble lagt ned, ble de egentlig aldri kvitt Bent, forteller eiendomsmeglerne Thor Fredrik Hansen Solberg og Truls Bøhle. Og de ler godt.
Bent gikk «undercover», forteller de.
Det lokale eiendomskontoret, med superselger Truls Bøhle, trengte en finansrådgiver i nærheten, så kundene slapp å bli sendt rundt i systemet – men heller få et ærlig svar på den finansielle situasjonen ved å ta to skritt til venstre og snakke med Bent.
På den måten fikk Bent bli.
Flere generasjoner som kunder
– Jeg ville ikke bare kutte ut alle kundene mine, forteller en engasjert bankmann som bryr seg om folk. Han kjenner så å si hele Re, med 250 lånesaker i året er det blitt rundt 7.000 totalt.
– Noe av det morsomste er når det kommer unge folk som forteller at mamma og pappa – eller bestemor og bestefar – anbefaler meg. Det er en tillit du aldri skal ta for gitt.
– Det er flere familier der jeg har både to og tre generasjoner som kunder, og det er ekstra artig.
Derfor er dette er drømmejobben: Først folk, så tall. Det er om å gjøre å hjelpe folk.
Enten det er å innfri lånet som kan oppfylle drømmen, eller det er å skyve litt på drømmen ved å gi et godt råd om å la være akkurat nå. «Dette har du faktisk ikke råd til, men om du sparer og gjør sånn og sånn så er du der».
Bent er en potet
Bent kan litt av alt – en såkalt potet – og han liker at dagene aldri blir like:
– Det er forskjellige oppgaver, og forskjellige folk. Jeg hjelper til med alt fra å åpne konto for spedbarn, til dødsbo. Noen ganger må vi legge lånesøknadsbunken til side og hjelpe med nettbank.
– Jeg møter unge og gamle, nyetablere og pensjonister, bønder og forretningsfolk, ramser Bent opp.
Det er mer spesialisert på større steder, men på et lite sted må man gjøre litt av alt. Og det liker Bent.
Fordelene med en lokalbank
I løpet av alle åra Bent har jobba i bank har mye forandra seg. Kundene er blitt mer kravstore til det de bygger og kjøper, spesielt de unge. Mange må ha det helt strøkent fra første dag, og flere og flere gyver løs på store og dyre oppussingsprosjekt fra dag en.
– Jeg har inntrykk av at forrige generasjon var litt mer tålmodig, og tok ting over litt mer tid for å fordele kostnadene utover. Nå skal alt skje på en gang.
– Unge er nok litt mer utålmodig i dag.
Og de er blitt mer bevisst på hva de kan få i lån og hvilke betingelser de kan regne med.
Mer prisbevisst, rett og slett.
– Men også bevisst på fordelene med en lokalbank, der du kan møte et kjent fjes, framfor en nettbank der du aldri veit hvem du prater med.
Fra «Herr banksjef» til «halla sjef»
Banken er noe helt annet i dag. Det er ikke kroner og kontanter, det er rådgivning og finansiering med tall på en skjerm.
En annen ting er omgangsformen i en bank.
– Da jeg begynte i bank var banksjefen «sjefen over alle sjefer», som satt i det største kontoret i hjørnet med et lite vindusgløtt ut til alle undersåttene. Det var lang ifra alle som fikk lov til å gå inn der og hilse på.
– Og vi titulerte banksjefen med «herr» og etternavnet.
– Da styremedlemmene i bankstyret kom, måtte vi alle reise oss og håndhilse. Det er jaggu godt at alt det der har forandra seg.
– Nå er vi på fornavn med banksjefen, og de færreste pynter seg for å dra i banken. Det er et sted du stikker innom, som alle andre ærend. Akkurat som det ska’ værra.
En liten seier mot en stor gigant
Den mest selvfølgelige forandringen er digitaliseringen. Men også at alt er blitt mer A4.
– Vi får jenka det meste til. Men det er blitt mer skjemavelde, mye strengere med alt av dokumentasjon og sånt.
– Det er jo egentlig bare bra, for i bunn og grunn har alle i bank et ansvar for å være nøye. Du kommer ikke langt i denne bransjen uten å være skikkelig. Sånn var det før alle dokumentasjonskrav, også.
– Jeg har vært heldig, som har overlevd den ene nedbemanningen etter den andre. Jeg har hele veien hatt gode sjefer som stoler på meg.
– Jeg har fått lov til å være med videre, og fått en fin kundekrets. Det er jeg veldig takknemlig for, sier Bent som har innkassert en liten seier mot giganten han jobber for – nå som banken kommer tilbake på Revetal.
– Det er moro at folk ser – også oppover i systemene – hvor viktig det er å være lokal!