Løsningen for Re og nye Tønsberg kommune er definitivt ikke å øke lånebelastningen, mener Øyvind Jonassen (H).
Leserinnlegg: Tar partiene i nye Tønsberg situasjonen på alvor?
Leserinnlegg: – Må sette «tæring etter næring» i nye Tønsberg
Leserinnlegg: Jonassens bånnlinje
Innlegget til Heming Olaussen (SV) viser med all tydelighet den innbitte motstanden som finnes i SV når det gjelder alt som minner om privat initiativ. I motsetning til i Høyre der vi heier på privat initiativ og privat eierskap. Det er og blir grunnlaget for velferdssamfunnet.
Heming mener at det gode gamle utrykket «tæring etter næring» er et forslitt slagord. Jeg tror de fleste vil tenke at dette er godt gammeldags utrykk av typen «sunt bondevett».
Dette er et prinsipp som er grunnleggende for de som skal styre en bedrift og skape arbeidsplasser. Det er nok tydeligere for de som forvalter egne penger enn de som kan velte kostnadene over på andre.
Et begrep som er både slitt og misvisende, er begrepet som brukes av SV og store deler av venstresiden – «velferdsprofitører». Høyre ønsker kvalitetstjenester uansett om de er levert av det offentlige, ideelle eller private aktører.
Dette er velferdsleverandører som er med å skape valgmuligheter for både arbeidstakere og brukere og sparer samfunnet for store summer i mange tilfeller. Når det gjelder barnehagesektoren ville barnehagereformen aldri kunnet bli oppfylt om ikke de private kom på banen.
Undersøkelser viser gjennomgående at i brukerundersøkelser kommer de privatdrevne barnehagene best ut.
En skal huske at foreldredrevne barnehager i stor grad er oppstått fordi noen har vært misfornøyd med det tilbudet som det offentlige har levert. Det har medført at man har tatt skjeen i egen hånd, og etablert sitt eget tilbud.
At det skal være nødvendig for å få et alternativ når noen er villige til å gjøre denne jobben er vanskelig å forstå. Fra Høyre sin side er det brukerne sin tilfredshet som er avgjørende, og ikke tung idelogi forankret i kommunistisk tankegang.
Når det gjelder godtgjøring til politikere og folkevalgte vil jeg minne Heming om at når vi stemte over godtgjørelse i egen kommune, var det nettopp undertegnede sammen med SV som var mot å øke godtgjøringen for ordføreren og øvrige folkevalgte.
Det som kunne gitt innsparinger i det nye kommunestyret var å vedta et langt lavere antall folkevalgte enn 49 representantene som det blir i det nye kommunestyret. Kommuneloven gir adgang til å ha så få som 35 representanter i kommuner opp til 100.000 innbyggere.
SV har vært av pådriverne for at dette antallet skulle bli så høyt som mulig slik at «minipartiene» får flest mulig med.
Når det gjelder det nye ungdomshuset så minner det om stormannsgalskap når man kan lese om «signalbygg – tegnet av Snøhetta – ingen andre steder i landet har noe lignende osv» og stipulerer bygget til mellom 34 og 38 millioner.
Dette gjøres samtidig som regnskapet for 2018 forteller om merforbruk og innsparingsbehov innen området helse og omsorg.
Jeg er ikke overbevist om at ungdommen ville svart ja på om de ønsker at det skal brukes 38 millioner kroner på et «Snøhetta tegnet signalbygg», hvis de samtidig var klar over at det betyr at vi må kutte i tilbudet til de eldre og pleietrengende i kommunen.
Det som er hyggelig lesning i regnskapet for 2018 er at inntektssiden har økt, hovedsakelig på grunn av at skatteinntektene for landet har økt i større grad enn antatt.
Vi skal være glad for at den Høyre ledede regjerningen har styrt godt og at økonomien i landet går godt, men vi kan ikke la det bli en sovepute for ikke å gjøre det som trengs i egen økonomi for å få kontroll.
Løsningen er definitivt ikke å øke lånebelastningen i kommunen. Bare tomtekjøpet på Revetal og det som foreslås i saken om Snøhetta medfører nye 88 millioner i lånegjeld.
Vi nærmer oss en milliard i rentebærende lån med stormskritt. Det er muligens en villet politikk fra SV for å tvinge frem eiendomsskatt, men det er definitivt ikke Høyre sin løsning.
Øyvind Jonassen – kommunestyrerepresentant i Re og 2. kandidat Tønsberg og Re Høyre