Den nye kommunen kan starte opp med 100 millioner kroner i manko, varsler Heming Olaussen i dette leserinnlegget.
SVs ambisjon er at nye Tønsberg skal gi gode og tilstrekkelige velferdstjenester til alle kommunen har ansvar for – fra vugge til grav.
Til det trengs det økonomiske muskler. Som vi trodde det var grunn til å anta at nye Tønsberg ville ha, etter at gamle Tønsberg kom seg ut av Robek for noen år siden, og analyser viste en solid økonomisk grunnmur i den nye kommunen.
ØKONOMISKE PROBLEMER: Tross lyse utsikter i debatten om retningsvalg, ser det ut til at den nye Tønsberg kommune går en mørk økonomisk framtid i møte, frykter Heming Olaussen (SV). Foto: Stian Ormestad.
Re kommune har drevet med til dels betydelige overskudd, blant annet i 2016 og 2017.
Nå lyser varsellampene rødt, med prognoser om store underskudd i 2019, parret med økte behov for tjenester for både barnehagebarn, eldre, rusavhengige, folk med psykiske lidelser og andre.
Samtidig går det med mange millioner i tilpasning mellom de gamle og den nye kommunen, og godt over 15 millioner årlig blir borte pga. frafallet av eiendomsskatten i Re.
Vi snakker om at den nye kommunen kan starte opp i 2020 med opp mot 100 millioner i manko!
Et hovedproblem i denne situasjonen er overvelting av ansvar uten medfølgende økonomi fra staten og 2. linjetjenesten.
Dette bør adresseres tydeligere enn politikerne i Fellesnemnda var villige til 10.4. i år, da de stemte ned et forslag fra SV som sa at «Kommunene har store problemer knyttet til
- Nye statlige pålegg og reformer uten at disse fullfinansieres
- En samhandlingsreform som i stadig større grad overfører oppgaver og ansvar til kommunene uten at midler følger med, og slik at kommunene får stadig utvidet ansvar (overliggerdøgn i psykiatrien)
- Statlige innstramminger i ytelser som øker sosialhjelpsutgiftene på kommunalt nivå (AAP m.fl.)
- Stadig flere pasienter/klienter med omfattende hjelpebehov som har fått lovfesta rettigheter til kommunale tjenester
- Fellesnemnden mener staten må ta grep som sikrer en langt mer robust kommuneøkonomi i kommuneøkonomiproposisjonen i mai.»
Vi stiller oss undrende til at Høyre, FrP, AP, SP, MdG, KrF og Venstre ikke ville stille seg bak en slik uttalelse til staten.
SV fremmet også vi forslag der vi peker på sårbare grupper som trenger kommunen aller mest, og som derfor bør skjermes om det skulle bli nødvendig å foreta kutt i det første forslaget til budsjett og økonomiplan for den nye kommunen, sitat:
«Ved slike nedskjæringer er det viktig å skjerme tjenestene til de utsatte gruppene som har mest behov for kommunale tjenester for å leve et verdig liv, eksempelvis innen psykiatri, rus, barnevern og for mennesker med funksjonsnedsettelser.»
Også dette oppnådde bare SVs stemmer.
Så har SV nok en gang pekt på at kommunen sjøl har en faktisk mulighet til å gjøre noe med situasjonen for å unngå drastiske kutt i tjenestetilbudet til våre innbyggere.
Vi tror de fleste heller vil bidra for å sikre gode barnehager, skoler, sykehjem etc. enn å se på at kommunen høvler ned disse tjenestene, samtidig som behovet bare øker.
Vår modell, med et bånnfradrag på 3 millioner kroner, betyr at bare de med de største og dyreste boligene i Re vil betale en slik skatt. Akkurat som i Oslo.
Vi veit at det er betydelig ideologisk motstand mot en slik skatt, men vil vise til Re, der vi faktisk klarte å gjøre et løft innen skolesektoren pga disse merinntektene.
Advarslene slo ikke til – det kom nesten ingen klager – og folk flest er veldig glade for og stolte av vår nye ungdomsskole og idrettshall på Revetal.
Det er å drive selvskading å nekte seg disse inntektene når vi står i en så utsatt situasjon som vi gjør nå, med utsikter til en vanskelig økonomi i alle de fire første årene i den nye kommunen, og kutt som kommer til å svi for en rekke medmennesker.
Og som kan gjøre det veldig vanskelig for de ansatte, som allerede har det tøft pga. alle omveltningene en kommunesammenslåing fører med seg.
SV er for tiltak som både velferdsteknologi og bruk av frivillige, men tror ikke det monner. Vi mener det eneste ansvarlige er å vedta at den nye kommunen skal ha eiendomsskatt, og få utredet alternative modeller for dette.
Nå går vi inn i ei uviss framtid, med partier og politikere som nøler eller er motvillige med å ta grep, både overfor staten og i forhold til egne virkemidler. Samtidig lover man tiltak med en gang det dukker opp en omstridt sak – som i saken om barnehagedekninga på Vear.
Det er bra man vil finne løsninger, men de har også en pris.
Det lukter valgkamp, og veldig lite ansvarlig budsjettpolitikk, som Høyre ellers alltid påstår at de står for. For hvem må betale prisen når politikere ikke er villige til å ta grep for å sikre gode tjenester for alle i vår nye kommune?
Heming Olaussen, medlem av Fellesnemnda Re/Tønsberg, 3.kandidat for SV ved kommunevalget 2019.
Les mer om kommunesammenslåing.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
