For oss i Norge er det nesten en selvfølge å kunne bli det man vil. Vil du bli lærer eller politi så har de fleste muligheten til det. Mens i Katwe er det ikke sikkert man har råd til å gå på ungdomsskolen engang.
Dette kunne du lese først i ReAvisa, april 2019 – last ned gratis!
Les også: Hele ungdomsskolen jobber for Katwe.
Marie Langaas (14) og Tim Sverre Mofossbakke (14) reiste til Katwe i Uganda, Res vennskapskommune midt i Afrika, i mars.
Følget besto av de to ungdomsskoleelevene og to lærere. Rektor ble også med for å se Katwe med egne øyne for aller første gang.
Dette er deres reisebrev:
Vi har vært i Katwe, en liten landsby i Uganda. Noe av det vi skulle finne ut når vi var der, var hvorfor de er så lykkelige og de har så mye mer personlig glede i Uganda i forhold til i Norge.
Ifølge en rapport som rangerer land i vennlighet, hvor lett det er å få venner, personlig lykke kommer Norge veldig langt ned på lista, mens Uganda kommer veldig høyt på lista.
Man kan trygt si at man fort legger merke til dette!
I Norge går alle i sin egen lille boble, og vil veldig gjerne ikke nærme seg fremmede en gang. Men i Uganda er det stikk motsatt! Alle på gata hilser, vinker til hverandre, og er interessert i å høre hvordan dagen din har vært.
– Da vi kjørte bil fra hovedstaden Kampala til Kasese var det barn og ungdommer som vinka til oss overalt, forteller Tim.
– Derfor tror jeg en stor grunn til at Uganda er så høyt oppe på lista og Norge så langt nede, er at vi i Norge er så opptatt av oss sjøl. Vi er så opptatt av hva vi sjøl har og vår egen Facebook-profil at vi glemmer å bry oss om hverandre.
– Mens i Uganda har de ikke så mange materielle ting å være opptatt av. De er i stedet opptatt av samfunnet, og at alle i samfunnet skal ha det bra! De vil bli venner med hverandre, og de har null problem med å snakke med fremmede, forteller Marie:
Vi nordmenn har mye å lære
– Å snakke med fremmede på bussen i Norge er ganske utenkelig, ingen vil sitte ved siden av hverandre. Der har vi i Re og hele Norge mye å lære.
Da vi kom til Katwe ble vi tatt imot med åpne armer – og hjerter, forteller Tim.
– Vi fikk mange klemmer og kjærlighet, noe som var veldig uvant. Med en gang jeg kom fram kjente jeg at her kommer jeg til å stortrives! Det var glede overalt vi gikk! Det var jeg på en måte forberedt på, men det var fortsatt overraskende.
Maries favorittdel var å besøke ungdomsskolen og få møte ungdommene der. – Da vi kom til ungdomsskolen fikk vi en fadder hver, de viste oss rundt på ungdomsskolen, og jeg tror aldri jeg har tatt så mange i handa på en dag. Jeg tok nesten 200 ungdommer i handa på en time!
Og i løpet av de neste timene fikk jeg meg haugevis med nye venner. Venner jeg kunne diskutere forskjellene på skolene våre med, Men også fasongen på kjolen min, eller hvor irriterende gutter er i blant, sier Marie og ler.
Mer bekymringsløse enn oss nordmenn som har «alt»
I Katwe bodde Re-følget på et barnehjem, og den ene kvelden spurte Marie barna der hva de ville bli. Han ene svarte forsker, mens en annen svarte lærer, også var det en som ville bli politi, og ikke minst en som sa han ville bli statsminister.
For oss i Norge er det nesten en selvfølge å kunne bli det man vil. Kanskje ikke statsminister, men vil du bli lærer, eller politi så har de fleste den muligheten her i Norge. Mens i Katwe er det ikke sikkert man har råd til å gå på ungdomsskolen engang.
– Det som overasket meg mest er at de fortsatt er like blide, sier Marie. – De smiler og vinker, og det ser ut som de lever helt uten bekymringer i livet.
– Tenk at sjøl om de ikke veit om de kommer til å ha mat på bordet og et sted å sove, så er de fortsatt så bekymringsløse i forhold til oss nordmenn som ofte har hus til flere millioner, to biler og en fast og sikker inntekt.
Mange nye venner
Før ungdomsskole-elevene reiste til Uganda hadde de en forestilling av hvordan det ville bli. Bildet besto av fattigdom, sjukdom og lidelse.
– Jeg forventa å dra hjem med bare vonde følelser og en klump i magen. Men det er overhode ikke det jeg kommer hjem med. Jeg kommer hjem med en lettelse, bedre selvtillit og mange nye venner.
– Fordi før jeg dro glemte jeg å tenke på en viktig ting: De er akkurat som oss, den eneste forskjellen er at de ikke har så mye penger, eller en klar og god fremtid å jobbe opp mot.
– Derfor er det ikke bare de som må lære av oss, men også vi som må lære av dem, skriver Re-ungdommen i reisebrevet fra Katwe.
Av Marie Langaas og Tim Mofossbakke, Revetal ungdomsskole.
Og du kan bidra til dette lærerike prosjektet:
For like etter arbeidsuka er ferdig, er Re-ungdommen på jobbjakt igjen:
Tirsdag 30. april jobber Revetal ungdomsskole-elever en dag til inntekt for Katwe-samarbeidet. Du kan bidra ved å gi den flotte Re-ungdommen en dags jobb.