GAMMEL OG GLEMT TRADISJON: “Alle” sendte påskekort i gamledager. Foto: Påskekort lånt av en ReAvisa-leser.
PÅSKE I RE: Hvor mange påskekort har du fått i år? Hvor mange har du sendt? Svaret for de fleste er nok ingen. Men for en del år siden var det vanlig at folk sendte hilsen til hverandre til påske slik som man gjør til jul.
Les også om julekorthistorie gjennom godt over hundre år.
Det var før mobiltelefoner og epost at folk heller sendte brev om hva som hadde skjedd i livet siden sist, heller enn å ringe til hverandre.
Vi har fått se på noen av påskekortene til en lokal samler som har tatt vare på gamle minner – se noen av dem i bånn av denne saken.
Påskekort – en glemt tradisjon?
De første kortene ble laga for over hundre år siden, og var produsert i utlandet. Ganske snart starta en norsk produksjon av flere utgivere. Et av kunstforlagene var OPPI.
Motivene var ofte kyllinger, høner og haner i ulike aktiviteter. Det eldste vi viser et landskap med vannhjul og hane og høner med kyllinger. Det er utenlandsk og er brukt som påskehilsen i 1910.
I 1914 ble det sendt et kort med en engel kjørende i en bil formet som et egg med hjul og ratt, og teksten «Glædelig Påske». Det er mange biler og tog på kortene.
På et signert kunstner kort fra 1923 er det en gutt som rir på ei kjempehøne som trekker et egg etter seg. Kortet har teksten «Glædelig Paaskefest» og ”Vel mødt til Fest paa Påskehest”.
En tradisjon det hadde vært hyggelig å ta opp igjen?
Se bilder av flere påskekort under annonsen.
GAMLE PÅSKEKORT: Kortet med engelen som sitter bak rattet i en bil, er datert 1914. «God påskefest – og vel møtt til fest på påskehest», ønskes det på kortet der en gutt rir på ei kjempehøne, datert 1923. Av de andre kortene er det eldste fra 1910, og de nyeste fra rett etter krigen. Foto: Påskekort lånt av en ReAvisa-leser.
Les også om julekorthistorie gjennom godt over hundre år.
Les mer om lokalhistorie i ReAvisa-arkivet.
