LESERINNLEGG: Det er 3.500 mennesker som skal jobbe i den nye kommunen, og de fortjener vår støtte fremfor negativ synsing og forsøk på å score billige «ideologiske poenger», skriver Øyvind Jonassen (H) i sitt tilsvar.
Les flere leserinnlegg i ReAvisa.
I et leserinnlegg tirsdag 2. april har Heming Olaussen en sammenblanding av flere hver for seg viktige temaer under en overskrift: Nye Tønsberg = mer byråkrati?
Heming begynner med å kritisere en vaktmestertjeneste han ikke vet hvordan fungerer, legger en premiss om at det er bedre i Re, og til sist romantiserer Oslo sin omdiskuterte «rødvasking».
På veien er Heming innom både arbeidslivspolitikk, integrering og trekker inn det slitte begrepet «New Public Management», uten å konkretisere noe av verdi i forhold til overskriften.
Byråkrati er for mange et negativt ladet ord, men betyr egentlig at vi har et system som setter de beslutningene vi som politikere vedtar ut i livet. Byråkrati kan negativt ladet brukes om et tungrodd system.
I positiv forstand kan et effektivt byråkrati være synonymt med faglig dyktighet og et system som sikrer den enkelte sine rettigheter i kommunen. Dette i sum skal gi innbyggerne best mulig tjenester, på en mest mulig effektiv måte.
I Re har vi en svært slank administrasjon, på godt og ondt. På den gode siden er det i hovedsak at det tilsynelatende er kostnadseffektivt, og kan oppleves effektivt for noen.
Nedsiden ved å ha en svært slank administrasjon er at det blir sårbart for feil, liten grad av sidemannskontroll, og svært sårbart for enkeltpersoners rettsikkerhet i forvaltningen.
Vi har i Re i blant annet i Hovedutvalget for Drift- eiendom og næring (DEN) sett mange tilfeller av saksbehandlingsfeil som i stor grad kan føres tilbake til manglende kompetanse og / eller kontroll. Det har i neste omgang ført til at saker har blitt omgjort.
I flere av disse sakene er det pga vi fra Høyre sin side har stilt spørsmål ved saksbehandlingen.
Kompetanse er viktig også for vaktmestere. De fleste har et eller flere fagbrev i bunnen, men ikke alle. Tønsberg har organisert seg på en måte der man har en «pool» av kompetanse som blir brukt der den enkelte kan bruke sin spesialkompetanse der den trengs.
Det tror jeg på sikt vil føles mer utviklende for den enkelte «vaktmester / faglige ansvarlige» enn om de skulle bli plassert ved et enkelt skolebygg og kun ha kompetanse til et fagområde. Da vil man uansett måtte tilkalle ekstra kompetanse i de fleste tilfeller.
Som ellers i samfunnet blir de fleste fag mer og mer spesialiserte og kompetansen må utvikles innen det faget man har i bunnen.
Nye Tønsberg vil ha 250.000 m2 med formålsbygg, til en verdi på 6 milliarder kroner. Det er etterslep på vedlikehold både i Tønsberg i dag, og ikke minst i det Re som blir beskrevet «som lite byråkratisk» og effektivt.
Skal vi få ned etterslepet på sikt tror jeg ikke løsningen er å plassere ut en vaktmester på alle kommunale bygg.
Det er en formidabel jobb å holde en så omfattende bygningsmasse i en forsvarlig tilstand, og jeg tror det gjøres best i et profesjonelt miljø i samarbeid med lokale håndverkere og næringsliv.
Jeg har tro på de «vaktmesterne / faglige ansvarlige» vi har i kommunen. I motsetning til SV har jeg ingen tro på at det ikke lønner seg å ha et system for å utnytte den kompetansen som finnes i Nye Tønsberg kommune.
La oss politikere trekke lasset sammen med administrasjonen og støtte de valgene som gjøres underveis, i stedet for å skape negative holdninger før vi i hele tatt har fått satt den nye organisasjonen.
Det er 3.500 mennesker som skal jobbe i den nye kommunen, og de fortjener vår støtte fremfor negativ synsing og forsøk på å score billige «ideologiske poenger».
Øyvind Jonassen – medlem av Re kommunestyre og Hovedutvalg Drift- eiendom og næring (DEN)
2. kandidat Tønsberg/Re Høyre